Hopp til innhold

Prikkete vegmerking skal hindre ulykker

De nye gul- og hvitstripene i veien skal gi både økt trafikksikkerhet, mindre støy og lavere driftskostnader.

Dråpeflex, type vegmerking
Foto: Statens vegvesen

De hvite kantlinjene langs norske veger kan være vanskelige å se i mørket når det regner. Årsaken er at vannet legger seg som en film over vegmerkinga slik at reflekseffekten forsvinner. Resultatet er redusert trafikksikkerhet. Men nå har Statens vegvesen Region øst tatt i bruk en ny type kantlinjer, såkalt dråpeflex.


Prikkete kantlinje

Prosjektleder Torgrim Dahl og senioringeniør Rasmus Holø i Statens vegvesen Region øst

Prosjektleder Torgrim Dahl og senioringeniør Rasmus Holø i Statens vegvesen Region øst.

Foto: Statens vegvesen

Teknikken går ut på at i stedet for å lage ei sammenhengende flat hvitstripe, så lages det ei hvitstripe som er bygget opp av et stort antall små dråper som er forma slik at vannet renner av og ned mellom dråpene.


- De nye kantlinjene gjør at bilistene lettere oppfatter hvor vegkanten er og hvordan kurvene på vegen er – også i regnvær, sier Torgrim Dahl i Statens vegvesen.

Han er leder for dekke- og vegmerkingsprosjektet i Region øst.


- Dråpeflex er i tillegg lagt nede i et seks millimeter dypt spor som er frest ned i asfalten. På den måten unngår vi at snøplogen sliter vekk hvitstripa på vinterstid. Resultatet er at dråpeflex vil leve lenger enn den gamle, sammenhengende hvitstripa, forklarer Torgrim Dahl.

Dråpeflex-kantlinjene, ny vegmerking

Dråpeflex er i tillegg lagt nede i et seks millimeter dypt spor som er frest ned i asfalten.

Foto: Statens vegvesen


Støysvake romlefelt


Også gulstriper og romlefelt langs vegene på Østlandet forandrer seg. Romlefelt for å ”vekke” bilister som er i ferd med å krysse gulstripa har vært frest ned i asfalten i flere år.

Et problem med disse romlefelta har vært at de skaper ekstra støy også for de som bor langs vegen, og de har derfor ikke blitt brukt i tettbygde strøk. En ny type romlefelt, kalt sinusoppmerking, er derfor utviklet. Her er støyen kraftig redusert men bilfører merker fremdeles en tydelig vibrasjon og romlelyd inne i bilen.


På smalere veger

Et annet problem med de gamle romlefelta var at de krevde ganske stor vegbredde, minst 9,5 meter. Den nye typen romlefelt krever derimot nesten ikke ekstra plass i vegbanen og kan derfor brukes på veger helt ned til åtte meter vegbredde.


- Dette er kanskje det aller største trafikksikkerhetsbidraget i den nye vegmerkinga. Vi håper og tror at vi med de nye romlefelta kan klare å hindre noen møteulykker også på smal veg, sier Torgrim Dahl.

Flere saker fra Innlandet