Men en stor porsjon idealisme starta Audun Hansen i 2003 en festival hjemme i hagen. Festivalen fikk navnet Audunbakkenfestivalen, oppkalt etter en akebakke, og var ment for venner og kjente.
I år trodde Hansen de hadde skaffa seg tidenes toppnavn, med Oslo-bandet Serena Maneesh.
– Vi har jo hatt lyst til å booke dem lenge, men nå fikk vi endelig muligheten og tilslaget, sier Hansen.
Audunbakkenfestivalen hadde endelig fått bokka Oslo-bandet Serena Maneesh. Men så kom Øyafestivalen og stoppet planene.
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIXEksklusivitets-avtale
Men gleden ble kortvarig. Øyafestivalen lagde rabalder, nekta, og viste til en avtale om eksklusivitet de hadde inngått med bandets bookingbyrå.
– Jeg ble overraska, det må jeg si. Det er ingen grunn til at de skal nekte oss for dette utenom at det står på papiret. Det er ganske stor forskjell på Audunbakkenfestivalen og Øya, sier han.
For å gjøre foreskjellen enda tydeligere. På årets Audunbakkenfestival, forrige helg, var det 500 personer innom. På Øyafestivalen er det 11.000 innom på hver av de fem festivaldagene denne uka.
Det er ikke noe uvanlig med å ha eksklusivitetsavtaler blandt rockefestivaler. Men Audunbakkenfestivalenes far synes ikke det er riktig å bruke dette mot de små, ukommersielle og idealistiske arrangørene.
– Øyafestivalen og de andre store festivalene bør heller rette konkurransen mot hverandre, sier Hansen.
Provosert, eller ikke? Si din mening lenger ned!
Vanlig praksis
Onsdag kveld spilte Serena Maneesh på Øyafestivalen i Middelalderparken i hovedstaden. Jonas Prangerød i samme festival sier det er viktig for dem at de som spiller på Øya ikke spiller andre steder i Østlandet. Selv om Audunbakkenfestivalen holder til på et lite grustak i en skog.
– For å sette sammen et godt program velger vi, som alle andre, å legge noen føringer på hvor tett på samme konserter kan komme på Østlandet, sier Prangerød.
Men er egentlig Audunbakkenfestivalen er konkurrent for Øyafestivalen?
– Nei, det er tok å ta i. Men vi kan ikke gjøre avvik fra en inngått avtale med ett band, og så si nei til andre, sier han.
I Klassekampen onsdag sier Vegard Waske i UpFrontArtists, byrået som sto for bookingen av Serena Maneesh til årets Øyafestival, at praksisen med å kreve eksklusivitet er svært vanlig, både for Øya og for andre festivaler.
– Et lite band som er helt tidlig i karrieren, har lite eksklusivitet. Men jo større de er, jo mer eksklusive er de. Kjempestore internasjonale headlinere har gjerne eksklusivitet i hele Norge i en gitt periode.
"Business"
Fjellfestivalen Vinjerock i Jotunheimen starta opp for fem år siden. De er kjent med problemet.
– Vi har mista flere band til fordel for større festivaler som byr over oss. Dette er nok mer "business" for noen, enn for andre, sier festivalsjef på Vinjerock, Eirik Høyme Rogn.
Men Audun fra Audunbakken synes storebror i hovedstaden godt kunne latt "business være business".
– Jeg synes de burde latt oss få ha bandet, det hadde ikke betydd noe, men hadde heller vært veldig snilt gjort, sier han.
Provosert? Eller er det greit å si, avtale er avtale? Si din mening her:
