Fosterbarn nektes studielån

En ung gutt bosatt i et fosterhjem i Hedmark har fått avslag fra Statens Lånekasse på søknad om lån til høyere utdanning. Ifølge regelverket har ikke fosterbarn krav på studiestøtte fordi fosterforeldrene allerede får støtte.

• Fosterhjem reddet Stine
• Stor mangel på fosterhjem

Reagerer sterkt

Fylkeslegen i Hedmark, Trond Lutnæs, reagerer på det han mener er forskjellsbehandling.

– Her er det en åpenbart urimelig forskjellsbehandling mellom de som er under barnevernstiltak og andre ungdommer, sier Lutnæs.

Gutten som nå nektes lån til høyere utdanning av Statens lånekasse er over 18 år, men bor likevel fremdeles i fosterhjem som et ledd i ettervernet.

Verken gutten eller familien ønsker å stå fram, verken direkte eller med detaljer i saken, men fylkeslegen i Hedmark bekrefter at gutten har fått avslag på sin lånesøknad.

Nekter «dobbeltstøtte»

For siden gutten ikke bor for seg selv, utenfor fosterhjem eller institusjon, så har han ikke krav på lån.

Da får han nemlig nødvendig støtte fra andre ifølge Statens Lånekasse.

– Studiestøtten går til å dekke livsopphold. Men for mennesker som får dette dekket av noen andre i staten sier regelverket at de ikke også skal få det dekket av oss, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Statens lånekasse.

I dette tilfellet er støtten såkalt fosterhjemsgodtgjørelse - en godtgjørelse som blir gitt til fosterforeldrene. Denne godtgjørelsen skal i følge fosterhjemsavtalen dekke utgifter til klær og mat - men ikke særutgifter i forbindelse med høyere studier.

Gjør om avgjørelsen

Etter avslaget i lånekassen ble saken fremmet til kommunen der gutten er bosatt. Også der ble søknaden avslått fordi kommunen ikke oppfatter at det er barnevernstjenesten sitt ansvar å finansiere høyere utdanning.

Fylkeslege Trond Lutnæs ga imidlertid gutten medhold da saken ble anket inn til Fylkesmannen.

– Når han trenger disse pengene for å gjennomføre videregående studier, må kommunen i første omgang bidra slik at han kan gjøre det. Så får det heller bli en sak mellom kommunen, søkeren og lånekassa dersom lånekassa endrer vedtaket i saken, sier Lutnæs.

Ber om regelendring

Og det bør lånekassen gjøre, mener Lutnæs:

– Det er derfor vi har bedt om at Barne og likestillingsdepartementet ser på saken fordi dette åpenbart må være feil for den gruppa dette gjelder, sier fylkeslegen.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker ikke å svare på spørsmålet om lovverket bør være som det, men henviser til Statens lånekasse og Astrid Mjærum.

– Det er selvfølgelig mulig å diskutere en endring men frem til nå har det vært et prinsipp at man ikke skal motta dobbelt støtte fra staten, sier Mjærum.