- Lut lei elgpåkjørsler

Politikerne må plassere ansvaret for viltpåkjørsler hos de som eier veiene og jernbanen. Det mener dosent Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark.

• Døde etter elgpåkjørsel

Gebyr på 100.000 kroner

Storaas ønsker at det skal koste økonomisk for veieierne ved elgpåkjørsler. Derfor må det komme en ny paragraf i viltloven, mener han.

- Forskriften bør være slik at man kan kjøre på for eksempel en elg per ti kilometer per vinter. Dersom det kjøres på flere må man begynne å betale et gebyr per elg, sier han.

Gebyrene kan for eksempel være fra 100 000 og oppover.En slik ordning er verken vegvesenet eller fylkeskommunen begeistret for.

Mange påkjørsler

I Hedmark er nær 130 elg og rådyr påkjørt siden nyttår. Bare i går seks nye. De siste fem åra er sju hedmarkinger og opplendinger drept i elgkollisjoner, ti er hardt skadet, nærmere 100 lettere skadet. Det betyr en samfunnsmessig kostnad på 480 millioner kroner.

Torstein Storaas mener at kunnskapene for å hindre viltpåkjørsler er gode nok.

- Jeg begynner å bli lut lei påkjørslene. Problemet har vært der hele tiden, sier Storaas.

- Vi har masse kunnskap, vi vet om billige og dyre tiltak. Det er bare å sette i verk tiltakene men ingen vil gjøre det når ikke ansvaret er plassert. Derfor trenger vi politikere som plasserer ansvaret, legger han til.

• Mistet mannen i elgpåkjørsel

34-åringen Ann Kristin Løkting Kjeverud fra Nord-Odal ble enke med to barn etter at mannen Dag kolliderte med elg for et halvt år siden:

- Han kjørte på en elg nede i veien her og omkom etter noen dager av skadene. Det er et sjokk og utrolig tragisk, forteller kvinnen.

Avviser lovendring

Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen fra Arbeiderpartiet mener derimot det ikke er noe behov for en lovendring.

- Å hindre påkjørsler av elg har Jernbaneverket og Statens vegvesen ansvaret for uavhengig av en ny paragraf i viltloven, sier han.

Vil ha viltgjerde

Men viltgjerder med overganger er best, men dyre, mener Storaas. En enkel løsning er fleksibel nedsatt hastighet i forhold til når elgfaren er størst.

På toget ville også fleksible hastigheter og infrarøde kameraer som oppdager viltet redusere påkjørslene, mener han. Ann Kristin Løkting Kjeverud har sine ønsker.

- Viltgjerde er ønske nummer en. Nummer to er å redusere bestanden, sier hun.

• Til sykehus etter elgkrasj
• Toget tok fire elger