Både i Hedmark og Oppland har talet på ungdommar med psykiske lidingar auka dramatisk. Enkelte stader er talet meir enn fordobla dei siste fem åra.
Stort press
- Det er stort press og mange forventningar til dei unge, seier Siri Bredesen, elevrådsleiar ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger. Ho kjenner fleire som slit psykisk.
- Vi får høyre at vi skal leva som ungdom, samtidig som vi skal ta utdanning og gjera det godt på skolen, seier ho.
Bruker meir tid
Helsesøster Harriet Dahl merkar også at stadig fleire treng hjelp. Helsesøstrene bruker meir tid på samtaler med unge med små og store problem som gjør at dei får angst og depresjonar.
- Eg bruker mykje av tida som rådgjevar til sosialpedagogisk arbeid i forhold til ungdommen, seier Dahl.
Treng meir pengar
Dermed blir også behovet for pengar til spesialundervisning stadig større. Det blir stadfesta i fylkeskommunane både i Hedmark og Oppland.
- Det vi ser er at denne gruppa får ein stadig større del av potten, seier fylkessjef for vidaregåande opplæring i Hedmark, Tore Gregersen. - Utfordringa for oss økonomisk blir å klare å ha nok ressursar også til denne delen av arbeidet i skolen.
Ikkje verre enn før
Mange av dei som treng tiltak på vidaregåande, er elevar som har klart seg fint på ungdomsskolen. Vanlege problem er anoreksi, sosial angst og depresjonar.
Men Regi Ring ved barne- og ungdomspsykatriske poliklinikk i Kongsvinger trur ikkje at det er fleire som har problem i dag samanlikna med tidlegare.
- Eg trur heller at problemet er forandra, seier han. - I dag veit dei unge at det er hjelp å få, og dei veit kvar hjelpa finst.
Opptrappingsplanen for psykisk helse kan også ha noko å seia for at alle barne- og ungdomspsykatriske poliklinikkane i Hedmark og Oppland har hatt stor auke. Ring trur at vi i framtida vil nyte godt av at fleire nå får hjelp.
