Det har blitt flere vegger på Marikollen skole i Kongsvinger siden skolen åpnet med aldersblanding og åpne løsninger for fire år siden, men elevene er fortsatt ikke helt fornøyd.
Fornøyd er heller ikke rektor Bjørn Solhaug, selv om skolen har gått mer tilbake til tradisjonell klasseromsundervisning.
- Det er fortsatt åpne løsninger, og svært lytt, så de som har problemer med å konsentrere seg blir lett vippet av pinnen, sier rektoren.
Lite vellykket
Bråk og uro gjør at mange blir hengende etter faglig. Professor i pedagogikk ved høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl er ikke overrasket.
- Vi har undersøkelser som viser at skoler med åpne løsninger og aldersblanding scorer dårligere når det kommer til læring og atferd hos elevene, seir han.
En internasjonal forskningsrapport gjort på bakgrunn av 52 tusen studier med 83 millioner elever, viser at aldersblanding og åpne løsninger ikke har noen positiv effekt på elevenes læring.
- Det er mer komplisert å være lærer når en tar i bruk åpne løsninger og aldersblanding enn ved mer tradisjonell undervisning, hevder Nordahl.
Siden 70-tallet har skoler testet ut åpne løsninger og aldersblanding, men få har lykkes.
På den nye Hamar katedral skole er det satt opp vegger for ni millioner kroner fordi åpne løsninger ikke fungerte, og den nye sentrum videregående skole i Kongsvinger måtte endre noe av planene for ikke å gå i samme fella.
Bekymrede foreldre
Foreldrene ved Marikollen skole er nå bekymret for barnas undervisning.
- Det er trist og veldig bekymringsfullt. Når ressursene ikke er tilstrekkelige til å gjennomføre det slik det var tenkt, kan vi ikke han en mellomløsning, sier Kristin Halland, som leder Foreldreutvalget ved Marikollen skole.
Oppvekstsjef Unni Strøm, som har ansvaret for at alle i kommunen får en bra undervisning, er ikke bekymret.
- Jeg har selv jobbet i en skole med åpne løsninger, og har mye erfaring med det. Marikollen er en kjempemoderne skole, og der skal vi også ha en moderne pedagogikk, sier hun.
Oppvekstsjefen tror det går seg til, og mener at det tar den tiden det tar.
- Ikke tid til å eksperimentere
Foreldrene er bekymret for at tida løper fra elevene som allerede har gått der i fire år med en skole ikke rektoren mener er god nok.
- Det er barna som går der nå som blir lidende, vi kan ikke eksperimentere med dem, sier Halland.
Nordahl mener det er viktig at skoleledelsen tar skolen og foreldrene på alvor, og ikke gjør dette til en prestisjesak.
- Jeg tror det er viktig at kommunen lytter til rektor og lærere og erfaringene de har. Det er avgjørende for elevene at dette ikke blir en prestisjesak, sier han.
