Biskopen i Hamar bispedømme, Solveig Fiske, er skuffet over årets tildeling av Fritt ords pris.
- Jeg er ikke skuffet over at prisen tildeles noen med sterke synspunkter jeg ikke deler, sier Fiske.
Biskopen er derimot enig i at årets pristildeling er med på å legitimere prisvinner Nina Karin Monsens krenkende språkbruk overfor mange som fortsatt kjenner seg utsatt i samfunnet.
- Monsens argumentasjon mot den nye ekteskapsloven har vært preget av en uverdig og nedlatende språkbruk overfor homofile og lesbiske, sier Fiske Fiske mener det er spesielt alvorlig når dette rammer barn med lesbiske foreldre.
Likeverdig uansett legning
Gjennom partnerskapsloven stadfestet samfunnet anerkjennelse av at lesbiske og homofiles kjærlighet er likeverdig med heterofil kjærlighet.
- Den nye ekteskapsloven har ytterligere stadfestet at alle menneskers omsorgs- og kjærlighetsevne overfor barn er likeverdige uansett legning, sier biskopen.
LES HELE PRESSEMELDINGEN HER:
Nina Karin Monsen rammer barna
Jeg er skuffet over årets tildeling av Fritt Ords Pris. Jeg er ikke skuffet over at prisen tildeles noen med sterke synspunkter jeg ikke deler. Det er viktig at vi kan ha en fri og romslig meningsutveksling. Det er avgjørende at vi kan leve med uenighet. Det er derfor bra at vi har stiftelser som Fritt Ord. Jeg reagerer fordi årets pristildeling er med på å legitimere Nina Karin Monsens krenkende språkbruk overfor mange som fortsatt kjenner seg utsatt i samfunnet. Hennes argumentasjon mot den nye ekteskapsloven har vært preget av en uverdig og nedlatende språkbruk overfor homofile og lesbiske. Det er spesielt alvorlig når barn med lesbiske foreldre rammes av hennes grove påstander.
Gjennom partnerskapsloven stadfestet samfunnet anerkjennelse av at lesbiskes og homofiles kjærlighet er likeverdig med heterofil kjærlighet. Den nye ekteskapsloven har ytterligere stadfestet at alle menneskers omsorgs- og kjærlighetsevne overfor barn er likeverdige uansett legning.
Det er tre forhold som hører til menneskets lodd her i verden. Intet menneske, verken i fortid, nåtid eller framtid, kan velge sine foreldre. For det andre - hvor mye vi enn snakker om kjærlighet mellom mann og kvinne som utgangspunkt for å skape barn - så er det slik at man blir ikke en god mor eller far bare ved evnen til å formere seg. Det er en ytterligere kjensgjerning at det trengs ikke kjærlighet for å skape barn, men derimot for å ta hånd om barn trengs all den kjærlighet og omsorg et menneske kan gi. Den omsorgsevnen er uavhengig av kjønn og legning. Jeg kjenner lesbiske som har felles barn og vet at de barna er omsluttet av stor og raus kjærlighet som andre barn av andre foreldermønstre er. ”Der det er barn, der er det foreldre og et hjem”, er det sagt. Gjennom den nye ekteskapsloven er vi som samfunn forpliktet på å legge til rette for å behandle alle foreldres kjærlighets- og omsorgsevner likeverdig.
En tredje kjensgjerning er at alle som velger å sette barn til verden kan få barn som viser seg å være lesbisk eller homofil. Mens debatten har pågått etter det ble kjent at Monsen var tildelt Fritt Ords Pris, så har en ung mann i 20-årne fra et konservativt kristent miljø kommet med en bok om sin opplevelse av å bli skjøvet ut fra hjem og miljø etter at han sto frem som homofil. Som voksen og ved å reise bort fra stedet han bodde, har han fått støtte fra venner og andre. Men hva når ungdom i slike miljø står frem og opplever at legningen ikke er ønsket? Alle foreldre, også i slike miljøer, må være forberedt på å få barn med homofil og lesbisk legning. Den beredskapen er en del av å være gode foreldre uansett miljø man tilhører.
Monsen fremviser en fantasifull innlevelse i barn som fødes av lesbiske foreldre: ”Jeg er sikker på at de barna det gjelder blir såret over å bli påmint at de er fratatt en far eller mor. Det blir et savn som verker i dem resten av livet. Det blir deres største sår. En dag blir de ungdommer og skal selv gjøre opprør mot sine foreldre og deres valg, håper jeg. Barna vet jo at noe er galt” (Dagbladet 26.april 2009).
Monsen karakteriserer lesbiske foreldre som egoister. Hva sier hun til foreldre i miljøer hvor homofili benektes og de som står fram blir skjøvet ut og bort? Er hun da like opptatt av hvordan barnet har det?
Homofile og lesbiske barn vil fortsatt fødes i alle slags hjem og miljøer. Det som kan lette deres liv er at alle som blir foreldre, samt miljø og samfunn generelt, er forberedt på homofile og lesbiske barn fødes inn i verden til alle tider og på alle steder. Det er en beredskap vi skylder de små mysterier som fødes. Monsen kan bidra ved selv å la være å karakterisere lesbiske og homofile, altså avstå fra å diagnostisere og fortegne dem i rollen som foreldre og omsorgspersoner. Det som særlig har opprørt meg med hennes uttalelser er at det finnes mange barn i Norge som pr i dag har en mor eller far som dette rammer sterkt, og derigjennom rammer det aller mest barnet selv. Overfor barn har vi felles ansvar til å snakke sant både om barna og den virkelighet som de fødes inn i og blir en del av.
Med vennlig hilsen
Solveig Fiske
biskop
