- Ikke skyldig

En hotellinvestor i Trysil kjøpte de gamle verdifulle bondemøblene som stammet fra den fredede Barfrøstua på Koppangtunet i Koppang i Østerdalen.

Han betalte 400 000 kroner for dem sommeren 2005. Men ifølge tiltalen fra Økokrim er møblene å regne som fredede, i likhet med huset de sto i, selv om det ikke står i fredningsvedtaket fra 1923.

- Ikke skyldig

Det dreier seg om blant annet et framskap, et matskap, to hjørneskap, veggbenker og en stor klokke. Møblene kjøpte han via en antikvitetshandler fra Hedmarken som hadde kjøpt dem fra den tidligere eieren.

Den tidligere eieren av Koppangtunet er tiltalt for brudd på Kulturminneloven. En antikvitetshandler fra Hedmarken er tiltalt for heleri. Det er også kjøperen, altså hotellinvestoren i Trysil.

Heleri har en strafferamme på 2 års fengsel, og Økokrim vil også legge ned påstand om inndraging av møblene og inntektene av salget.

Ingen av de tre erkjente straffeskyld da saken startet i Nord-Østerdal tingrett i formiddag.

Advokaten til antikvitetshandleren, Cato Schiøtz, sa i sin innledning at de for det første mener at fredningen av 1923 ikke omfatter fast inventar. Og de mener at de aktuelle møblene uansett ikke er å regne som fast inventar.

- Fast inventar kan ikke omfatte innbo som bare henger på spikre. Vi mener det må kreves at møblene er listet inn, felt inn eller gjort til en del av bygningen, sa Cato Schiøtz.

Aktor, Tarjei Istad fra Økokrim, brukte innledningsforedraget sitt til å forsøke å stadfeste at møblene har vært i bygningen i lang tid, og at det har vært en oppfatning i bygda og hos tidligere eiere at møblene har vært en viktig og integrert del av bygningen.

De tiltalte skal forklare seg i ettermiddag.

Saken fortsetter i fire dager.

Prinsippiell sak

Møblene sto på fredete Barfrøstua på Koppangtunet. Ifølge tiltalen var også det aktuelle inventaret en del av fredningen. Det er de tiltalte uenige i. De mener dette ikke er å regne som fast inventar.

Problemstillinga er den samme for mange andre privateide bygninger freda på 1920-tallet, fordi fredningene på denne tida var mye mindre detaljerte enn i dag. Saken kan derfor få betydning også for andre eiere av fredete bygninger.

Fredet eller ikke fredet

Barfrøstua fra slutten av 1700-tallet er bygd i en stil som er særegen for Østerdalen, og ble fredet i 1923. Dette var en av en lang rekke bygninger som ble fredet på denne tida.

Fredningene på denne tida var mye mindre detaljerte enn i dag, og kjernen i saken kan bli om inventaret er å regne som en del av det fredningen når det ikke står spesifisert i fredningsvedtaket.

Saken kan derfor få betydning også for andre eiere av fredede bygninger, siden mange andre fredninger fra denne tiden også er gjort på en lite detaljert måte.

Riksantikvar Nils Marstein sier saken er veldig spesiell, og at han ikke kjenner til at liknende saker har vært prøvd for retten før.