Viking-test i Hamar og Lillehammer

Professor Stephan Harding
Foto: Andersen, Trine/SCANPIXEn gruppe nordmenn, blant annet fra Hamar og Lillehammer, skal fra nå og fram til påske neste år DNA-testes for å se om deres eventuelle vikingforfedre var blant dem som slo seg ned i Nord-England.
Publisert 28.09.2008 19:54. Oppdatert 30.09.2008 09:17.
- Skriv ut
En britisk forskergruppe under ledelse av professor i genetikk, Mark Jobling ved Universitetet i Leicester, skal undersøke frivillige fra Stavanger, Bergen og Trondheim, Lillehammer, Hamar og Kinsarvik i Hardanger, om de har vikingblod i årene.
Forskere fra Norge, England, Island og Ungarn møttes i Stavanger denne helgen for å kvalitetssikre undersøkelsen, og legge grunnlaget for en sagaforskning med hovedvekt på de norske vikingene.
Utvidelse
Den forestående forskning i Norge er en utvidelse av en DNA-undersøkelse som biologiprofessor Stephen Harding, Nottingham, har foretatt av 150 menn over 18 år med far og farfar fra Wirral, halvøya utenfor Liverpool.
– Vi fant ut at halvparten av dem har norske aner, og nå vil vi undersøke hvor i Norge vikingene kom fra. Vi skal også finne ut om det samme slektsforhold er likt også andre steder i Nord-England, sier Stephen Harding til NTB.
Han er selv fra Wirral, og er levende opptatt av de norske vikingenes historie. Harding har skrevet bok om denne mer ukjente delen av norsk vikinghistorie. De første vikingene mener man kom til Wirral i 902.
– Ved testingen i Norge kan vi ikke som i Nord-England ta utgangspunkt i etternavn, men konsentrere oss mer om etternavn som viser tilbake på gamle gårder, sier Harding.
Jakten på flere norske vikinggener vil føre forskerne nordover Lancashire-kysten til Cumbria, til Lake District og østøver til North Yorkshire. Hensikten er å finne ut hvor langt mennene fra nord – som kom til Nord-England over Irskesjøen – trengte inn i landet.
Y-kromosom
Professor Harding sier at grunnen til at det er mulig å finne ut om mennene har norske aner, er et spesielt Y-kromosom som norske menn har, men som ikke finnes blant kelterne.
– Yorkshire har selvfølgelig også en overflod av skandinaviske stedsnavn. Men de fleste er trolig arvet fra de danske vikingene som kom hit etter å ha gått i land på østkysten. Imidlertid er det mulig å skille genetisk de norske og de danske vikingene. Og vårt siktemål er at det skal bli mulig å skille mellom norske, danske og svenske vikinger, sier Harding.
Da norske vikinger satte sine bein på Lancashirekysten, hadde de allerede bodd noen år i Dublin. Men derfra ble de kastet ut, og kom til britisk fastland hvor de fikk kongelig tillatelse til å ta land.
– Vikingene kom i fredelig hensikt. De erobret ikke Wirral, men søkte et sted å bo, sier professor Stephen Harding til NTB.
(NTB)
Siste nytt fra Hedmark og Oppland
Torget: Hedmark og Oppland - Din lokale møteplass
Siste poster på Torget
Siste riksnyheter
Vil ikke myke opp egenkapitalen - Minst åtti drept i Syria fredag
- Brasils president med miljøveto
- Pingvin fanget i Tokyo
- BI-lærer anklages for juks
- Nordmann blir klimatopp
- Svenn Stray er død
- Pavens butler arrestert
- Valgthriller i Egypt
- Massearrestasjoner i Baku
- Tre drept i bombeangrep i Tyrkia
- E18 stengt etter ulykke
- Historisk hendelse i rommet
- To hardt skadd i trafikkulykke
- Ble stående på jernbanesporet
- Varsler kaos i flytrafikken
- Bankia trenger 150 milliarder
- Unio trapper opp streiken
- – Ville forstått våre krav
- Sörbö røft behandlet i Sudan
nrk.no/sport
Flere nyheter fra NRK Hedmark og Oppland
Streik i kommune og stat - Køyrde av vegen og hamna i elva
- Ingen nasjonal feiring av Prøysen
- Boikotter næringslivet i Engerdal
- Dyretragedie i Engerdal
- Folkeavstemning om målform
- Airbag-bande på ferde igjen
- Soppen på Basthjørnet er historie
- Åpner Munch-senter i Løten
- Vil ha Erik Røste som skipresident
- Vil ikkje ha ellevte skuleår
- 900 roande tablettar borte
- Mann skadd i paragliderulykke
- Gutt (9) overkjørt av bil på Gjøvik
- Vil innføre et ekstra skoleår







Guardiola tok farvel med cupgull