Freder telefonbuer

Hør at Telemuseet vil frede telefonbuer

- Det er et utrolig ikon, og har holdt stand lenge. Den er en vesentlig del av et norske samfunnet, sier arkitekt David Brand, som jobber på Norsk Telemuseum.

Et designikon og et samlingspunkt?

Foto:Rainer Prang/NRK

Det er museet som har foreslått 100 telefonkiosker de vil at skal bli verna.

- Fire av telefonkioskene som er foreslått freda ligger i Hedmark og sju i Oppland, forteller Brand.

Funkisklassiker

På det meste var det 9000 av den røde telefonbua, men de har fått hard medfart.

- Det er tilfeldig hvor mange som står igjen, men Hedmark og Oppland var heldig og ikke så mange er revet og det betyr at vi hadde flere å velge i, sier Brand.

Den røde telefonkiosken var Georg Fredrik Fasting sitt bidrag i konkurransen om å lage Norges første telefonkiosk i 1932, og har blitt en designklassiker.

- Det er regna som en ypperlig funkisdesign, "world wide" som det heter på godt norsk, ler Brand.

Blir ikke kvitt telefonkiosken

De fleste telefonkioskene som er foreslått verna ligger på sentrale stedet som jernbanen og campingplasser. For et av kriteriene fra Telenor for å få verne er at kiosken fortsatt er en inntektskilde. Men Brand er ikke redd for at folk skal slutte å bruke telefonkiosken.

- Jeg er ikke så redd for framtida, de kommer til å være der. Og om man bruker dem eller ikke spiller ingen rolle, for de er en vesentlig del av det norsk samfunn, sier Brand.

Disse telefonkioskene kan bli freda:

OPPLAND
Gamletorget i Gjøvik
Jernbanen, Otta
Kirkegata i Lillehammer
Maihaugen, Lillehammer
Prestegården i Lom
Jernbanen, Vinstra
Fagernes camping

HEDMARK

Drevsjø camping
Malmplassen i Tolga
Øvrebyen i Kongsvinger
Jernbanen, Skarnes