Kutter i skole og eldreomsorg

Elevene i fjerde og femte klasse har nervene i høyspenn foran forestillingen i gymsalen foran lærere og foreldre. Det er juleavslutning på Thune skole, en barneskole på Eina i Vestre Toten med 120 elever.

– Nå ser vi fram til en god juleferie, og så får vi brette opp ermene i januar, sier rektor Anne Merete Grønvold Taasen.

De ansatte fikk nemlig en uønsket julegave da politikerne 11. desember behandlet kommunebudsjettet for neste år. Det blir nedskjæringer i skolen, og kuttene blir gjort i antallet ansatte.

– Vi kjenner vi er på beinet. Hvis vi skal ha nedbemanning nå, blir det enda mer press på dem som er her, sier hun.

Kutt i skolen blir det i mange kommuner neste år.

NRK Hedmark og Oppland har gjort en spørreundersøkelse i regionens kommuner, nå som kommunebudsjettene for neste år er klare. 40 av 48 rådmenn har svart. Undersøkelsen viser at det blir kutt innen skole og SFO i sju av ti kommuner (se faktaboks).

Rådmann: – Dette var året det smalt

Det har vært en stri tørn å få budsjettet på plass i år, innrømmer rådmannen i Vestre Toten kommune, Bjørn Fauchald. Han sier skolene nærmer seg en smertegrense.

– Vi har gått ned i bemanning i mange år og nærmer oss ei smertegrense på om det er nok voksne til å følge opp undervisninga og de som har spesielle behov.

Vestre Toten kutter også i pleie og omsorg, men han mener de skal klare å gjøre disse kuttene uten at det går ut over brukerne. Drøyt halvparten av rådmennene som har svart sier det blir kutt i pleie og omsorg neste år. Nesten like mange oppgir at det blir kutt i barnehagene.

I to av tre kommuner blir det totalt sett mindre til de kommunale tjenestene i 2015, når det er tatt hensyn til lønns- og prisvekst. Kommuneøkonomien skranter.

– Vi har hatt en vekst i utgifter til barnevern, rus og psykiatri gjennom flere år. Da en svikt i skatteinntektene kom på toppen i år, smalt det, sier rådmannen i Vestre Toten.

Flere barnevernsaker koster kommunene dyrt

Kommunenes interesseorganisasjon KS bekrefter bildet undersøkelsen skaper.

– At dette er den reelle situasjonen i Hedmark og Oppland er nok sikkert. Veldig mange kommuner må barbere. Skole og pleie og omsorg er de store områdene der det er mulig å ta noe, sier regiondirektør i KS Hedmark og Oppland, Trond Lesjø.

– Hva er årsaken til at kommunene plutselig har så mye dårligere råd?

– Den automatiske utgiftsveksten på barnevern og sosiale tjenester og ressurskrevende brukere, svak skatteinngang, samtidig som det i de fleste kommunene i Hedmark og Oppland ikke er økning i befolkningstallet som ellers i landet, sier han.

Inntektene blir altså mindre, mens oppgavene blir større. I Vestre Toten, en kommune med 13 000 innbyggere, har de hatt en kraftig økning i barnevernsaker de siste åra.

– Nå har vi i snitt en melding i barnevernet hver dag. Jeg tror folk er blitt flinkere til å melde fra, og det er mange som trenger hjelp. Vi har mange tunge, krevende saker. Dette er et samfunnsutviklingstrekk man ser i hele landet, sier rådmann Bjørn Fauchald.

Flere kutt i åra framover

Om det ser mørkt ut neste år, ser det enda verre i åra framover, ifølge rådmennene.

Kommunene har nå i desember også behandlet økonomiplanen for 2015–2018. I denne fireårsperioden blir det mindre til de kommunale tjenestene i 78 prosent eller tre av fire kommuner, ifølge det rådmennene har svart i undersøkelsen.

– Vi drar med oss dette, og jeg er redd dette er noe vi må jobbe mye med i åra som kommer, sier Fauchald i Vestre Toten, og legger til:

– Det tas ikke tilstrekkelig hensyn til at trenden man ser i kommuner i hele landet med stor vekst på ressurskrevende områder.

14 av kommunene i Hedmark og Oppland har lavere brutto skatteinntekter så langt i år, enn på samme tid i fjor. Det viser en oversikt som Kommunal rapport har laget. Mange av kommunene hadde budsjettert med at det ville bli en økning og har gått på en smell.

I nabokommunen Østre Toten blir det kutt i de samme områdene. Også der satser de mer på barnevern, mindre på pleie/omsorg, skole og barnehager.

– Samfunnsutviklingen innebærer at det blir større og større behov som kommunene skal løse, blant annet med flere folk med omfattende omsorgsbehov. Med den demografiske utviklinga vi får, med stadig flere eldre, er det avgjørende at vi tar en større debatt om dette. Om noen år henger det ikke i hop, sier rådmannen i Østre Toten, Aslaug Dæhlen.

– Frykter det vil gå ut over elevene

Kommunenes interesseorganisasjon KS gjør hvert år sin egen undersøkelse av budsjettsituasjonen. Deres undersøkelse fra 78 kommuner rundt i landet viser den samme trenden, at skolene blir taperne når kommunene sliter.

• Les også: KS-undersøkelse: Skolekutt over hele landet i 2015

Det er tall som bekymrer Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet.

– Det ser ut som at det først og fremst er skolene som må bære innsparingene i kommunene, og dette bør bekymre alle som er opptatt av den gode skolen. Vi har dessverre sett en slik utvikling over flere år nå, sier Lied.

På Thune skole vet de ennå ikke hvordan budsjettkuttet slår ut for dem.

– Vi er veldig spent, sier rektor Anne Merethe Grønvold Taasen

Hun frykter kuttene vil gå ut over skolebarna.

– Unger i dag trenger trygge voksne som er her hver dag. Det jeg synes er vanskeligst er hvis vi får færre voksne som kan prate med barna om det de er opptatt av. Behovet for det ser vi er økende.