Hopp til innhold

Mennesker som Daniel blir diskriminert fra arbeidslivet

Daniel Heggebrenna har Downs syndrom og er en dyktig ung renholder med et sterkt ønske om å jobbe. Men de utviklingshemmede blir grovt diskriminert på arbeidsmarkedet, ifølge forskere.

Daniel Heggebrenna

Utviklingshemmede Daniel Heggebrenna finner stor glede i det mange nordmenn syns er kjedelig, nemlig en real vaskeøkt. Han håper han kan få brukt vaskeevnene sine ute i arbeidslivet, og vil gjerne jobbe i hjemmetjenesten.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Jeg elsker å vaske, og gjøre en god jobb!

Lydene av en støvsuger som går for full maskin blir etterfulgt av skvulpende vann fra en vaskebøtte når lærling Daniel Heggebrenna gjør rent på Grobunns kjellergulv. Grobunn er et helhetlig tilbud for unge mennesker med utviklingshemming, i nærheten av Hamar, hvor toårig skolegang etterfølges av en lærlingperiode.

Vaskemoppen strykes over gulvet med grundige, repeterte bevegelser, bevegelser som avslører at det langtfra er første gangen Daniel tar i nettopp en mopp.

Daniel, som har diagnosen Downs syndrom, er nemlig vant med en skikkelig vaskedugnad – og stortrives med det.

– Jeg har vasket i mange år. Jeg har særlig hjulpet min bestemor for hun er så gammel at hun ikke klarer å gjøre rent selv, sier Daniel, så ivrig med moppen at han ikke engang unner seg en pause mens han vasker.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Daniel Heggebrenna

Det er både konsentrasjon, tempo og struktur inne i bildet når Daniel Heggebrenna gjør gulvet blankt og rent.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– 80 prosent kvitteres bort

Daniel har etter lærlingtida på Grobunn lyst til å jobbe i det ordinære arbeidsmarkedet. Men utsiktene hans er mørke, viser statistikken.

De aller fleste utviklingshemmede blir nemlig diskriminert bort fra arbeidslivet, og får altfor tidlig status som uføre av NAV, ifølge Jan Tøssebro ved NTNU, som har forsket på utviklingshemmede gjennom mange år.

Jan Tøssebro

Forsker ved NTNU Jan Tøssebro har forsket på utviklingshemmede siden 1990-tallet, og han sier at de aller, aller fleste blir stemplet bort fra arbeidslivet før de fyller 20.

Foto: NTNU

– Allerede før de er 20 år så mottar de aller, aller fleste, over 80 prosent, uføretrygd. De er dermed kvittet bort fra arbeidskvalifisering og denslags før de fyller 20, sier Tøssebro.

Les også: Snart kan mennesker som Øystein være historie i Norge

– Nav tar seg ikke bryet

Han påpeker at et uførestempel gjør at utviklingshemmede fratas den muligheten som gir sterkest grad av integrering i det norske samfunnet, og han synes det virker som om NAV ikke tar seg bryet med å gi dem individuell behandling.

– Det vanlige systemet er at de skal gå gjennom en arbeidsavklaring med individtilpasning, finne ting som passer den enkeltes situasjon, men når det gjelder denne gruppen så hopper de over denne prosessen, sier Tøssebro.

Han henviser til at det var en målsetning på 90-tallet å gjøre tiltak for at utviklingshemmede ble tettere integrert mot det vanlige arbeidslivet, såkalt «Arbeid med bistand».

– Men de har blitt gradvis skjøvet ut av systemet, og de står lenger unna arbeidslivet i dag, enn etter at systemet ble satt i gang på 90-tallet.

Hør radioreportasje om Daniel her:

Skal beskyttes av lovverket

Forskjellsbehandlingen skjer til tross for at det finnes lovverk som skal beskytte de utviklingshemmede fra å bli diskriminert i arbeidslivet.

NAV-lovens paragraf 14 a gir tydelige rettigheter for utviklingshemmede til å få vurdert sitt bistandsbehov.

– Her vises det til at alle som henvender seg til NAV-kontoret, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov, dersom man trenger bistand for å komme i arbeid. Dette gjelder spesielt utviklingshemmede, som opplever en tøff kamp for å få arbeid på det åpne arbeidsmarkedet, sier Stian Reinertsen, ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

I Stortingsmelding nummer 45 (2012 - 2013) og i kapittelet om mennesker med utviklingshemming står det at «brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). I dette arbeides benyttes verktøyene behovsvurdering og arbeidsevnevurdering».

Også i delen av FN-konvensjonen som gjelder utviklingshemmede blir retten til arbeid trukket frem, en konvensjon som Norge ratifiserte i fjor.

Arbeid viktig for livskvalitet

Stian Reinertsen

Stian Reinertsen ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid sier at utviklingshemmede opplever en tøff kamp for å få arbeid på det åpne arbeidsmarkedet.

Foto: NAPHA

Stian Reinertsen, faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, har laget en nasjonal tilstandsrapport for arbeids- og aktivitetssituasjonen for utviklingshemmede i Norge. Han konkluderer med at altfor mange som i dag har et såkalt dagtilbud i kommunen, heller burde være ute i jobb.

– Halvparten av alle utviklingshemmede i arbeidsfør alder er på et dagtilbud i kommunen sin. Og så vet vi at 20 prosent av dem igjen fyller kravene til arbeidsdeltakelse i Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Så det er veldig mange som burde hatt en vanlig arbeidsdag, men som per i dag er på dagtilbudene, sier Reinertsen,

Han mener at arbeid er spesielt viktig fordi det gir betydelig høyere livskvalitet for den enkelte.

– Også internasjonal forskning viser at utviklingshemmede som er i ordinære eller skjermede bedrifter scorer mye høyere på de fleste parametere innenfor livskvalitet og psykisk helse.

Samtidig er det uheldig for samfunnsøkonomien, påpeker han, siden man går glipp av betydelige inntekter og verdiskaping via arbeid, konta uføreutbetalinger. Og han mener heller ikke at utviklingshemmede får anledning til å utnytte sin arbeidsevne og sitt potensial, hvor utviklingshemmede har de samme fordelene ved arbeidsdeltakelse som de funksjonsfriske.

Men en ting syns han er enda verre enn at for få er ute i jobb.

– Over 11 prosent av de utviklingshemmede står i dagens Norge helt uten ordninger/tiltak. Det er alvorlig.

Vil jobbe i hjemmehjelpen

Mens lærling Daniel fortsetter å la støvmoppen fare over det svære gulvet i kjelleren på

Øyunn Kleppe Normann

Daglig leder på Grobunn, Øyunn Kleppe Normann, er enig med forskerne, og er bestemt på at mange på Grobunn hadde klart seg godt uten 100 % uføretrygd. Hun mener uførestempelet har blitt en sovepute for NAV.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Grobunn, og rydder unna alt av sko og utstyr som står i veien, tenker han på hva han kunne tenkt seg å gjøre etter lærlingperioden på Grobunn.

– Siden jeg er så glad i å vaske kunne hjemmehjelpen være noe, sier han blidt.

Gruppeleder for lærlingene på Grobunn, Kjersti Pettersvold, er enig med Daniel, og mener det burde være en selvfølge at han med sin store arbeidskapasitet skal få en jobb.

– Jeg mener det vil være å gjøre Daniel en grov urett å bare gi ham en aktivitet. Han bør ha et skikkelig, verdig arbeid å gå til. Han har en arbeidsiver som overgår de aller aller fleste, og han er stolt over arbeidet han gjør.

Og det er heller ikke noe å si på kvaliteten på arbeidet hans.

– Vi har hatt mange vaskehjelper leid inn på Grobunn, men alle her er enige om at Daniel gjør stedet atskillig renere enn mange av de «profesjonelle» vaskerne har klart, sier hun bastant.

Og det er ikke bare i vaskekjelleren hvor Daniel liker å utfolde seg, også i fjøset trives han godt.

– Han har gjort ferdig mye av fjøsarbeidet her på eget initiativ, før noen av oss som egentlig skal gjøre det har rukket, sier Pettersvold.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Daniel Heggebrenna

Daniel Heggebrenna får de beste skussmål av lærlingansvarlig Kjersti Pettersvold. Hun mener det vil være å gjøre Daniel en urett å ikke gi ham en verdig arbeidsplass.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

NAV tar selvkritikk

Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i NAV, syns historien om Daniel er et flott bevis på at det er mange utviklingshemmede som har mye å bidra med til den felles arbeidsdugnaden.

Gudbjørgsrud tar dessuten på vegne av NAV selvkritikk, og tror at de kunne prioritert gruppen utviklingshemmede høyere. Han mener at NAV kan gjøre mer å få utviklingshemmede ut i jobb.

– Det er helt sikkert grunn til å se hvor høyt man prioriterer denne gruppen, om man kan tilrettelegge bedre og gjøre det enklere for dem å komme seg ut i jobb, sier Gudbjørgsrud.

Han påpeker imidlertid at det stilles mye større kompetansekrav i dag enn tilfellet var på 1990-tallet, hvor det var mange flere ufaglærte i som var i arbeid.

– Et samfunnsansvar

Bjørn Gudbjørgsrud

Bjørn Gudbjørgsrud i NAV mener de kan gjøre mer å få utviklingshemmede ut i jobb.

Foto: NAV

Samtidig mener Gudbjørgsrud at det å få utviklingshemmede ut i jobb er et ansvar som hele samfunnet bør ta.

– Det norske samfunnet bør være opptatt av å integrere flere med utviklingshemninger i arbeidslivet. Det kan gjøres via det det ordinære arbeidsmarkedet, eller ved tilrettelagt arbeid (VTA). Og særlig på det siste punktet er nok behovet større enn hva samfunnet har klart å tilrettelegge for hittil.

Han mener dessuten at man muligens må utvide horisonten og måten man tenker på de utviklingshemmede.

Kanskje er tiden inne for å tenke litt nytt og utradisjonelt for å få dette til, sier han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Daniel Heggebrenna

Daniel Heggebrenna lever et godt liv på Grobunn, hvor han bor og er lærling. Og han liker godt å ha rommet sitt rent og ryddig.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

– Har ikke fått plass ved bordet

Carl Elling Ellingsen, professor og daglig leder for nasjonalt kompetansesenter for folk med utviklingshemming, sier det er på høy tid at gruppen utviklingshemmede blir tatt seriøst og inn i varmen, etter lang tid med arbeidsdiskrimering.

– Diagnosen utviklingshemming har i seg selv vært grunnen til at de blir diskriminert fra arbeidslivet. Innen mange samfunnsområder har de utviklingshemmede sittet nederst ved bordet, men når det gjelder temaet arbeid kan man egentlig lure på om de har fått sitte ved bordet i det hele tatt.

Stolt gutt legger bort moppen

Daniel Heggebrenna

Daniel Heggebrenna kan konstatere at toalettet ble rent etter grundig vask.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / NRK

Og når man snakker om bord: på Grobunn er nå både bord, gulv og toalett ferdigskrubbet og vasket av lærling Daniel Heggebrenna. I det som var et småstinkende lokale lukter det nå friskt og godt, med en eim av grønnsåpe i luften.

Det er med både smil og stolthet at Daniel tømmer bøtta med det møkkete vannet i skyllevasken.

Så får tiden vise, om den lærlingen får vist ferdighetene sine i det norske arbeidsmarkedet. Daniel konstaterer iallfall stolt:

– Nå er jeg ferdig. Og jeg har gjort en skikkelig god jobb!


Flere saker fra Innlandet