Bildene av mektige naturkrefter og flommende vann som brøyter vei og velter hus på sin ferd over Vestlandet gjør inntrykk på et helt folk i disse dager. Men for noen nordmenn vekker de dramatiske bildene også personlige minner – minner man har forsøkt å fortrenge.
Voss i Hordaland er et av stedene hvor flommen har gjort seg mest gjeldende de siste dagene.
Foto: Vidar Herre / Hordaland / NTB scanpixEn av dem er Trond Teigen, som mistet hjemmet sitt under flommene i Kvam i Oppland både i 2011 og i 2013. Han lar tankene gå mot de mange som i dag rammes av de hensynsløse vannmassene.
– Det er klart jeg synes synd på dem som står oppi det nå. Dette er jo ting jeg har vært igjennom selv et par ganger, og jeg har jobbet med meg selv for å prøve å fortrenge det som har skjedd, sier Teigen til NRK.
Les også:
«En utmattende prosess»
For lyden så vel som bildene av den voldsomme og ødeleggende Veikleåa sitter fortsatt sterkt i minnet til folk som bodde og bor langs åa.
Huset til Trond Teigen ble knust til pinneved to ganger. I dag tenker han på alle flomofrene på Vestlandet som får sitt eget hus rasert. Og han vet av erfaring at de har en lang vei foran seg, og det han har opplevd som en «tidvis utmattende prosess» med takstfolk og forsikringsselskaper:
– Særlig for dem som har mistet husene sine så er det jo en fryktelig lang prosess. Så er det alle tingene som er skadd og skal repareres, sier Teigen.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Slik så huset til Trond Teigen ut etter den store flommen 2013. Og det har vært en lang vei tilbake, for ham og hans sambygdinger.
Foto: PrivatLes også:
En ordførers tøffe erfaringer
Men det er ikke bare enkeltpersoner og familier som har mistet sine kjære eiendeler som får vanskelige tider fremover.
Ordfører i den tidligere flomrammede kommunen Nord-Fron, Olav Røssum, sier at kommunene på Vestlandet kan vente seg en langvarig kamp mot statlige myndigheter for å få økonomisk hjelp.
Foto: Arvid Torsgard / NRKOgså for kommunene som nå er rammet vil utfordringene stå i kø, sier ordfører i Nord-Fron, Olav Røssum:
– Ut fra vår erfaring med våre to flommer, så handler det jo først om å redde liv og verdier, det å komme i gang igjen. Så kommer det en tid hvor man må starte på et langsommelig arbeid med å planlegge og gjennomføre tiltak for å få rettet opp igjen skader, og ting som er ødelagt.
Forskjell på ord og virkelighet
Det står ikke på mangel av uttrykt medfølelse og støtte til flomofre når naturkatastrofene inntreffer, også fra øverste hold.
Men selv om sentrale politikere lover rask og effektiv hjelp mens flommene raser, så blir virkeligheten ganske annerledes når mange departementer og byråkrater skal samarbeide om fordeling av kostnader, sier Olav Røssum:
– Og da blir det dessverre utmattende å måtte forholde seg stadig til nye offentlige organ som ikke kan gi noe klart svar. Så blir det nye runder og ventetider.
Så er det et mantra som både flomrammede ofre og ordførere først som sist kan lære seg, så er det: Ting tar tid.
