Siste jakthøst uten bly?

Fra neste høst kan trolig norske jegere igjen jakte med blyhagl, 10 år etter at det ble forbudt.

Flertallet på Stortinget vil oppheve forbudet, og tillate jakt med blyhagl i områder som ikke er våtmark.

Det er en gladnyhet for Norges Jeger- og Fiskerforbund som har kjempet mot forbudet siden det kom i 2005.

– Bra for dyrevelferden

– Dette er en viktig sak vi har jobba lenge for, sier Ole Mattis Lien, som er fylkessekretær i NJFF Hedmark.

Jegernes viktigste argument for å gjeninnføre bly har vært dyrevelferd og egen sikkerhet.

– Bly dreper mest effektivt, og gir dermed mindre skadeskyting. I dag bruker mange stål som erstatning for bly. Stål er veldig hardt og treffer skuddet en stein kan det sprette tilbake og være en fare for både hund og jeger, argumenterer Lien.

• Blir kriminelle på grunn av rypejakt

Farlig miljøgift

Men jegerforbundets og stortingsflertallets ønske om å tillate blyhagl igjen, inneholder en potensiell miljøtrussel.

Bly er en svært skadelig miljøgift, og Stortinget har derfor vedtatt at utslipp av bly skal stanses innen 2020, noe gjeninnføringa av blyhagl kan vanskeliggjøre.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne reagerer sterkt. Han mener en gjeninnføring strider mot vedtatt miljøpolitikk.

– Det er forbløffende at organisasjoner og politikere bruker krefter på å rulle tilbake et så velfundert og vettug påbud som blyhaglforbud, sier Hansson.

Siden 1995 har norske myndigheter klart å redusere blyutslippet med 80%. Overgangen til blyfri bensin har vært et særlig viktig tiltak, men også forbudet mot blyhagl i 2005 har bidratt vesentlig til nedgangen.

• Mattilsynet: – Barn kan få lavere IQ av storvilt

Blyhagl gir 260 tonn større utslipp

Dersom det igjen blir lov å skyte med blyhagl vil det føre til betydelig spredning og opptak av bly i naturen, slår Miljødirektoratet fast.

I juni kom de med en rapport der de fraråder og advarer mot å oppheve blyhaglforbudet.

– Bly er giftig for vannlevende organismer, det kan gi fosterskader, redusert forplantningsevne og påvirke barns intellektuelle utvikling, sier seksjonsleder Cecilie Kristiansen i Miljødirektoratet.

Dersom blyhaglforbudet oppheves vil det føre til et merutslipp av 260 tonn bly hvert år, ifølge direktoratet.

Mennesker eksponeres for bly gjennom luft og gjennom maten vi spiser. Forskere har påvist at folk som spiser hjorteviltkjøtt en gang i måneden eller oftere har litt mer bly i blodet enn andre.

Fugler forgiftes når de spiser blyhagl sammen med stein og smågrus, og rovdyr kan bli utsatt for bly når de spiser fugl som er skadeskutt eller drept med blyhagl.

• Blyforgiftet kongeørn satt fri

AP-jeger bak blyhaglforslag

Det var Arbeiderpartiet som i vår satte blyhagl på dagsorden igjen.

I april fremmet stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Trond Giske og Eva Kristin Hansen forslag i Stortinget om å vurdere forbudet på nytt, med sikte på å tillate blyhagl igjen.

– Vi har over lang tid fått henvendelser fra jegere og organisasjoner som Norges Jeger- og Fiskerforbund som mener det må innhentes mer faglig kunnskap om konsekvensene ved bruk av blyhagl, sier Hansen.

Jeger- og fiskerforbundet mener det ikke er godt nok dokumentert at bly skutt over barmark som fjell og skog, forurenser miljøet.

Hansen er skeptisk til tallene fra Miljødirektoratet om økte utslipp på 260 tonn bly årlig.

– Det er drøye tall direktoratet legger frem, og de ønsker vi at blir gjennomgått. Jeg er selv jeger og det er ikke sånn at vi skyter konstant når vi er på fjellet. Vi skyter når vi ser fugl, og det er svært få ganger, sier Hansen.

Og Ap har flertallet med seg.

Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet har programfesta at de ønsker å oppheve forbudet og tillate bruk av blyhagl på fastmark. De trenger ikke engang Ap sin støtte for å få gjennomslag.

• Norsk blyhaglforbud kan bli opphevet

Vil ikke konkludere

Eva Kristin Hansen er miljøpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Hansen vil vente med å konkludere i blysaken til det foreligger mer informasjon om eventuelle skadevirkninger.

– Vi mener det finnes argumenter for å tillate bruk av blyhagl for å sikre en human jakt og av sikkerhetshensyn for jegerne. En eventuell opphevelse av forbudet skal kun skje hvis det er miljøfaglig forsvarlig, sier Hansen.

– Hvordan skal dere nå miljømålet om nullutslipp av bly i 2020?

– Det er krevende å ha et slikt mål og samtidig åpne for blyhagl, men vi vil se på totalbildet når vi vet hva som slippes ut i naturen og hvilke konsekvenser det har, sier Hansen.

Miljøverndirektoratet mener derimot det finnes nok dokumentasjon og står fast ved sin anbefaling om å opprettholde dagens blyforbud.

– Det finnes ingen trygg nedre grense for bly i blod. Vi vet nå at bly kan gi skade selv ved svært lave konsentrasjoner. En endring av dagens blyhaglforbud vil gi økt utslipp og dermed en økt risiko, sier seksjonsleder Kristiansen i Miljødirektoratet.

– En flau sak for Ap

Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne mener politikere som kjemper for å oppheve forbudet lytter for mye til jegernes argumentasjon og for lite til fagekspertisen.

– De har ikke gjort hjemmeleksa si, men vært litt for opptatt av å høre på noen ivrige jeger-lobbyister. Det er flaut for Ap, Høyre, Frp og Sp om de får gjennomslag for et så dumt og dårlig faglig begrunna tiltak som å oppheve blyhaglforbudet, sier Hansson.

Saken ligger nå hos energi- og miljøvernkomiteen og skal trolig opp i Stortinget i løpet av høsten.

Dersom partiene står fast ved sine valgløfter kan jegerne allerede fra neste høst lovlig ta med seg blyhagl på jakt.

Ole Mattis Lien i Hedmark Jeger- og Fiskerforbund er håpefull.

– Jeg tør ikke ta seieren på forskudd, men jeg håper jo at forbudet blir omgjort, sier Lien.