I gule og oransje fargenyanser strekker de seg en drøy meter opp i været, quinoa-plantene som Jardar Røhr-Godø har sådd i åkeren på gården i Gaupen i Ringsaker. Den kan til forveksling ligne på ugress, noe han allerede har fått høre fra andre lokale bønder:
– Jeg spør om de har sett den fine quinoa-åkeren min. Ja, den ugress-åkeren, ja, sier de og ler. På avstand ligner den jo litt på meldestokk, men den har mer frø.
- Les også:
Sunn plante
Quinoa brukes mye i Sør-Amerika i stedet for potet og ris. I Norge får du gjerne kjøpt quinoa, som et dyrt nisjeprodukt i helsekostforretninger. Om det går an å leve av å dyrke quinoa i Norge, er umulig å si.
Det er veldig lite kunnskap om planten her hjemme, så i år handler det om å lære, å prøve å få fram en avling.
Familien Røhr-Godø begynte med quinoa fordi de er bevisste på kostholdet, og quinoa er et sunt produkt. Hjemme på gården er kokt quinoa ofte redningen når minstemann Anders på to år ikke har matlyst.
– Da er kokt quinoa en sikker vinner, sier far og smiler.
Regnbuerøtter
Men det er flere bønder i Innlandet som tør å satse på annet enn sikre kort som potet, løk og kål. På gården Hegsvold i Stange har Valborg Alhaug 250 mål med gulrøtter. Men ikke bare den vanlige oransje varianten vi kjenner fra butikken.
– Her er en blanding, rett fra åkeren. Noen er hvite, noen gule eller lys oransje. Så har vi også noen vanlige gulrøtter, av typen Nelson. Og så blander jeg inn denne lilla her, som har navnet «Purple haze», sier hun.
Og nettopp denne lilla gulrota, som nok vekker oppsikt hvis barn har den med i nistepakka på skolen, er litt spesiell. Det lilla fargestoffet farger nemlig mye av.
– Så hvis du skal lage lapskaus eller gryte, og putter opp i den lilla gulrota og tror det skal bli spesielt og lekkert, ja, så blir det ikke det. Da blir alt sammen en grålilla, litt ekkel masse, sier Valborg og ler.
Suksess
Det er tredje året hun produserer gulrøtter i ulike fargenyanser – og det har blitt en suksess. I fjor var målet å selge mellom et halvt og et helt tonn i uka, hovedsakelig til butikker i Oslo-området.
– Men det tok litt av. I løpet av sju uker solgte vi faktisk 63 tonn. Det hadde jeg kanskje ikke trodd, men jeg håpet jo på suksess. Du kan si jeg var nøktern optimist, sier hun.
At det tar tid for et produkt å slå gjennom vet de alt om på Graminor. Blant mye annet jobber de her med å få fram helt nye sorter av for eksempel jordbær og potet. Arter krysses og tilbakekrysses i laboratorier i et håp om å finne det perfekte produkt.
Tar mange år
I et veksthus står rundt 21.000 potetplanter side om side – alle med helt unike egenskaper. Til felles har de, at alle er resultater av krysninger gjort i 2013.
– Først til neste år vet vi hvordan potetene vil se ut. Da vil 2.000 av dem bli tatt med videre til nye tester, blant annet for å finne ut om de er resistente mot sykdom og om kvaliteten er god, sier Idun Christie, administrerende direktør ved Graminor.
Og ettersom årene går blir de 21.000 potetene færre og færre. Etter seks år er det kanskje bare fire eller fem igjen. Og det er langt fra gitt at noen av dem vil ende opp som en egen sort ute i butikkene.
– Dette er ikke noe for korte investorer eller folk med dårlig tid, sier Christie og smiler.
Prøver jordskokk
Noen kilometer nærmere Stange kirke dyrker Louise Gjør i år ti mål med jordskokk, et produkt som brukes mye i storhusholdninger. Selv om Gjør har drevet med jordskokk i ti år har suksessen bare vært «sånn passe»:
– Jeg må jo si det har vært en suksess, men det går sakte. Forbrukerne har stort sett spist dette på restauranter, for eksempel som suppe eller pureer, men de har sjelden prøvd det hjemme. Mange vet nok ikke hvordan de skal tilberede den, sier Louise Gjør.
- Les også: Satser på jordskokk
Mandelpoteten ikke norsk
At poteten opprinnelig kommer fra Sør-Amerika er for mange barnelærdom. Men når det finnes så mange ulike sorter, når kan vi egentlig si at en potet er norsk?
– Den skal ha rødt skall, være mellom 25 og 30 millimeter i størrelse, være sykdomsfri, ha høy kvalitet, gi god avkastning og naturligvis ha klart å tilpasse seg det norske klimaet, sier foredler Muath Alsheikh.
Og han røper noe som kanskje ikke så mange vet.
– Mandelpoteten, for eksempel, er ikke norsk. Den er fra Finland.