- Byråkrati i nasjonalparken

Flere husdyreiere mener at detaljreguleringen av Langsua nasjonalpark har tatt overhånd. De mener at kravene til dokumentasjon og rapportering er blitt så omfattende at det bryter med løftene som ble gitt i forkant av etableringen av nasjonalparken.

– Papirmølle

Langsua Nasjonalpark ble opprettet i 2011 og omfatter sammen med landskapsvernområder til sammen sju kommuner i Oppland. Gårdbrukere og setereiere fryktet byråkratisering, og noen av dem mener dette har slått til.

Må vente på saksbehandling

Ved Liomseter i Gausdal er det gjerdet inn beiteområder som brukes 3-4 dager hver høst når småfe og storfe skal hentes ned til bygda for vinteren. Der ønsker eierne å bruke maskiner for å rydde vekk busker og kratt, men vernekravene medfører at det må sendes inn søknad.

– Vi har forstått at søknaden vår vil bli godkjent, men vi må altså vente på saksbehandlingen. Dette er unødvendig og vi skulle gjerne ha begynt med en gang, ikke til høsten, sier Klara Karlsen, leder i Gausdal Fellesdrift.

• Skuffet over nasjonalpark
• Protesterer mot nasjonalpark

Muntlig beskjed om rydding

Nasjonalparkforvalter Ulf Ullring mener det har vært klart hele tiden at de vil få tillatelse til å bruke maskiner bare det formelle er i orden, og sier at han nå har gitt muntlig beskjed om det.

– Betyr det at de bare kan gå i gang?

– Ja.

De to partene har altså hver sin versjon av forhistorien, men nå kan altså ryddingen av området begynne.

– Beiting er vern

Styremedlem i Gausdal Fellesdrift, Hans Bernhard Jahren, mener likevel at dette er et av flere eksempler på at det er blitt vanskeligere med beitebruk.

– Skal man ha beitebruk i fjellet må vi kunne drive rasjonelt. Nå er det blitt veldig tungrodd for alle tiltak som skal gjennomføres. Konsekvensen kan bli at beitingen tar slutt, og det er jo stikk i strid med verneformålet.

Snøscooter-strid

Leder i Oppland Sau og Geit, Arnfinn Beito, etterlyser en mer praktisk tilnærming, og mener at byråkratiet har overtatt.

- Regelverket rundt utkjøring av saltstein med snøscooter er et eksempel. Før bare meldte vi fra til Øystre Slidre fjellstyre når vi kjørte ut. Nå skal det søkes først, og så skal det rapporteres igjen etter sluttført tur.

– Jeg bruker i hvert fall et dagsverk ekstra pr. vinter på unødig byråkrati, og det syns jeg er urimelig.

– Er sms noe problem?

Leder i nasjonalparkstyret, Olav Olstad, mener Beito overdriver, og avviser at dette skulle utgjøre et dagsverk.

– Dette er maksimalt en time ekstra pr. vinter. Det er snakk en søknad pr. utkjøring, og vi har ambisjon om å få til en ordning som gjelder for fire år. Da blir det enda enklere.

– Men han sier at han må melde fra hver eneste gang snøscooteren brukes til dette formålet?

– Vi er fornøyd med å få en tekstmelding om dette, og ikke skjønner jeg at dette skulle være noe problem.