Prøver å redde bygdas ukjente krigshistorie

– Folk sa jeg kom til å få dødstrusler da jeg begynte å rote i det her. Men det har da gått bra så langt, humrer lokalhistoriker Ole Roger Korsmo.

Han er på en av sine utallige turer i det skogtette området bak nå nedlagte Haslemoen militærleir i Våler i Hedmark.

I Hedmarkskommunen ligger det fortsatt godt synlige rester fra tyskernes ambisiøse planer om opprettelsen av en ny nasjonal flyplass. Nå jobber lokalhistorikerne mot tiden for å bevare de siste minnene før det er for sent.

Her skal nemlig et av norgeshistoriens største nydyrkingsprosjekt snart settes i gang. Skogen skal hugges, jorda vendes og 6000 mål med dyrkbar mark skal snus til å bli velkomne kroner i kommunekassa.

Men lenge før første plogskjær er satt i bakken, har nydyrkingsprosjektet vært et konfliktfylt tema blant innbyggerne i Våler.

Skulle overta for Gardermoen

NRK møter historieentusiasten Korsmo en kald dag i starten av mai. Vi kjører fra den betonglagte rullebanen og inn på tyske veier som går fra leirområdet og langt innover i den tunge granskogen. Temperaturen har falt til rundt null og nedbøren veksler ubestemt mellom sludd og regn.

Kanskje var det like kaldt på samme dag i mai 1944, da krigen var på vei inn i sin siste fase. Tyskerne hadde bygget på spreng i fem måneder, og konturene av et gedigent område som var tenkt til å bli sentralt i kampen mot de allierte, hadde tatt form.

– Tyskerne bygde opp flyplass, togforbindelse og fire forskjellige leirer på bare åtte måneder. Området var på om lag 6000 dekar og strakte seg fra kommunegrensa mot Åsnes i sør, Glomma i vest, Gjesåsen i Åsnes i øst og Gisti i Våler i nord. De hadde en omfattende plan med Haslemoen, og den er lite kjent i dag, sier Ole Roger Korsmo.

Når man ser området i dag er det lite som minner om tiden da unge artillerister i flere tiår tørrtrente på å forsvare hjemlandet. Enda mindre er det som kan minne om 2. verdenskrig, og den ukjente krigshistorien fra Haslemoen står nå i fare for å gå helt i glemmeboka.

– Det er bare et tidsspørsmål før alt forsvinner. Ingenting er tatt vare på, mye er allerede borte, så jeg prøver å få kartlagt det som står igjen før det er for sent.

Konfliktfylt prosjekt

En årelang drakamp fra grupper med ulike interesser har dominert nydyrkingsprosjektet til nå. Men så langt er det ikke krigsminnene som har skapt den største debatten.

Bøndene vil eie, mens kommunen vurderer å leie ut jorda. I tillegg har det vært diskusjon om hvem som eventuelt skal få kjøpe, og hvilke rammer som skal settes for et salg.

– Jeg savner politisk vilje til å få saken ferdigbehandlet. Interessen for jorda er veldig stor. Mange har mye leiejord og er interessert i å styrke sine bruk, sa Våler-bonde og Høyre-leder Lise Berger Svenkerud til NRK i februar i år.

Ifølge Svenkerud ble prosjektet lansert med brask og bram og store visjoner før forrige kommunevalg. Innbyggerne ble forespeilet et massivt salg av dyrkbart areal, men siden har lite skjedd.

• Les også: Etterlyser 6000 dekar landbruksjord

– Ingenting er vernet

På kontoret i landbrukskommunen Våler sitter kommunalsjef Asgeir Rustad med konfliktene i fanget. Etter fire år med diskusjon og papirarbeid, øyner han håp for at det snart vil være mulig å sette strek for uenighetene. Saken skal opp i kommunestyret i juni, og da skal konfliktene som har ridd prosjektet siden starten i 2010 ryddes av veien.

– Jeg vet det er mange utålmodige bønder som ser på denne muligheten som en etterlengtet vitamininnsprøyting, og har stor forståelse for frustrasjonen sier han.

I Våler kommer 30 prosent av næringsinntektene fra skog- og landbrukssektoren, og mange av de knapt 4000 innbyggerne har sine arbeidsplasser her.

Ut ifra kommunens plan skal 20 nye jorder fordeles i størrelser fra 100 til 800 dekar. Dermed er det uunngåelig at jordene vil komme i konflikt med gamle skyttergraver, veier og bygningsrester fra krigens dager. Rustad mener de har god oversikt over hva som bør bevares.

– Vi har bedt fylkesmyndighetene om en prioritering. Ingenting er vernet, men noe kan ha en viss lokal interesse. Uansett hva som skjer, vil vi kunne dyrke opp det aller meste, og det er bare små områder som eventuelt vil bli berørt, mener han.

• Les også: Nedlagt militærleir i Våler kan bli matkammer på 8000 mål

  

Bygget av russiske fanger

Blant de allerede eksisterende jordene på Haslemoen, et par kilometer lenger vest for leiren, ligger en av få gjenværende gravsteder for russere som døde i tysk fangenskap. På det velstelte gravstedet står friske blomster, og en krans har nylig blitt lag ned på minnebautaen.

En arbeidsstokk av 1000 russiske fanger og 400 tyske og lokale arbeidere ble satt i sving for å bygge opp flyplassen. Det var meningen at den på sikt skulle ta over for Gardermoen, som slet med kapasiteten, og bli et sentralt ledd i forsvaret av det tyske Europa.

På det meste var 40 fly stasjonert på Haslemoen, og det lille man i dag vet om forholdene, viser at det lå mye lidelse bak tyske ambisjoner.

– Russere som var i fangenskap på Østlandet hadde det stort sett ganske greit. Det lå en leir på Heradsbygda litt lenger nord og der forekom det aldri flukt eller opprør. På Haslemoen var det mye uro, noe som tyder på at forholdene var dårlige, sier Korsmo.

Han tror det er store mørketall i hvor mange fanger som mistet livet i byggeprosjektet. Mot krigens slutt brant tyskerne det de hadde av dokumenter, så bortsett fra fortellingene som har overlevd på folkemunne, finnes det i dag ingen god oversikt over omfanget.

–To russiske fanger lyktes en gang i å flykte. De kom seg over til Sverige, men under flukten drepte de to tyske soldater. Som represalie henrettet tyskerne 20 fanger. Vi vet med sikkerhet at 37 russere døde i tysk fangenskap, men de reelle tallene er nok mye høyere.

Frykter for historien

Korsmo sitter under en av de mange grantrærne i det flate landskapet og tar bilde av noe som kan være rester av en gammel telefonstolpe. Han har opprettet en egen blogg for å ta vare på krigshistorien, og frykter kommunen går for raskt frem med utbyggingsplanene, slik at viktige krigsminner blir borte.

– Her har jeg vært mange ganger før, men denne har jeg aldri lagt merke til tidligere. Mengden av krigsmateriell er oppsiktsvekkende, og det ligger enormt mye rundt omkring som vi ennå ikke har kartlagt. Jeg er redd folk ikke bryr seg før det er for sent, og det har nok med hvordan krigshistorien i Våler har blitt behandlet, mener han.

Stor NS-støtte

Ved kommunevalget i 1937 fikk Nasjonal Samling 5,8 prosent av stemmene i Våler, nesten tre ganger så mye som landsgjennomsnittet på knappe to prosent. Valget i førkrigsårene ga dårligere uttelling enn ved tidligere valg, men i Våler var NS-tilslutningen nest høyest i landet.

I Norge sto partiet sterkest i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, og det var gjerne bygdas mektige menn som øynet økonomiske muligheter og lot seg lokke av NS-parolene.

Slik var det også i Våler, der Christian Astrup, sosialminister i Quislings regjering, var en av flere markante skikkelser i NS. Etter at krigen var over, sonet Astrup sin straff og kom tilbake til familiegården i Våler. Alt ble tilsynelatende som før, men Korsmo mener krigsarven sitter sterkt i vålersokningene den dag i dag.

– Ettersom det var så mange som var på «feil» side, ble dette også et vanskelig tema i etterkant. Bygda stod i fare for å bli splittet og jeg tror vålersokningene ble enige om å sette strek over fortiden for å komme videre. Dette har nok preget Våler i all ettertid, og det er nok mulig at enkelte ser på det som en lettelse om de siste synlige krigsminnene forsvinner.

Da han begynte med bevaringsprosjektet fikk han raskt advarsler om at han stakk hånda i et vepsebol. Så langt har ikke lokalhistorikeren fått hverken trusler eller formaninger om å stoppe undersøkelsene, men samtidig er det en utfordring å få tak i dokumentasjon i en bygd som valgte å glemme.

– Mangler åpenhet

NRK-journalist og forfatter Eirik Veum, har gjennom bøkene De som falt og Nådeløse nordmenn satt søkelyset på nordmenns involvering på tysk side. Han mener måten Norge valgte å behandle overløpere på etter krigen, er godt synlig den dag i dag.

– Etter krigen ble det fokusert på å lappe sammen sårene. NS-folk som ble sett på som en ressurs, sonet ofte bare en fjerdedel av straffen og kom raskt tilbake til samfunnet. Ulempen med å gjøre det på denne måten, var at man aldri fikk tatt tak i det vonde og vanskelige, mener han.

–I bygder som Våler, der det var sterk NS-støtte, var det typisk at det ble det lagt lokk på historien. Forsoningen foregikk derfor i stor grad på overflaten og det handlet mest om å få funksjonene tilbake i lokalsamfunnet.

Veum fikk mye kritikk da han i sin siste bok navnga nordmenn som var sentrale i Hirden og som torturerte og henrettet andre nordmenn. Selv om generasjonen som opplevde krigen er i ferd med å forsvinne, har ikke temaet blitt noe lettere å ta tak i, mener forfatteren.

– Følelsene går i arv, og det gjør at det kan være vanskelig å grave i denne delen av krigshistorien. Man skulle tro at den yngre generasjonen var mer åpen, men det er ikke min opplevelse. De kraftigste reaksjonene på Nådeløse nordmenn har kommet fra folk på min egen alder. Det er et tydelig tegn på at vi ennå ikke er klare for å ta tak i fortiden, konkluderer han.

• Les også: Navngir norske hirdmedlemmer
• Les også: SS måtte stanse blodtørstige nordmenn

Ble skjermet fra krigshandlingene

Ordfører Kjell Konterud er født og oppvokst i Våler og er lommekjent i bygda. Han mener det er flere grunner til at krigshistorien er vanskelig å få oversikt over, men tror ikke det er en bevisst handling fra innbyggernes side.

– I Våler var det var sterk NS-støtte både før og under krigen, og det tror jeg alle er klar over. Samtidig er det liten tvil om at det som skjedde her er lite kjent. Hvorfor det er slik er vanskelig å si, men noe av grunnen kan være at store deler av området var avsperret mens det var militærleir her. Dermed har den synlige delen av historien aldri festet seg hos folk, tror han.

Konterud vil ikke gi noen lovnader til hvordan krigsminnene vil bli behandlet, men garanterer at saken blir tatt på alvor.

– Selv har jeg slitt ut mange par tursko i området for å se på krigsminnene og det er viktig at de tas vare på. Derfor skal jeg ta opp dette med Rådmannen og kulturavdelingen for å se hva som kan gjøres.

Krigshandlingene nådde aldri Våler. Bygda lå skjermet under krigen og tyskerne fikk aldri bruk for flyplassen og forsvarsstillingene russerfangene slet seg i hjel for å bygge opp.

Så mens bønder og historieinteresserte prøver å dra søkelyset over på sine behov, ligger en ukjent del av krigshistorien gjemt blant gran og mose, begravet under mange tonn jord og betong.

Men når jorda på et tidspunkt skal snus, kan gamle spøkelser igjen dukke opp. Da vil fortiden innhente Våler, uansett hvor hardt bygda har forsøkt å glemme.