– Vi vil være landets suverent største skogkommune og en av de største på jordbruk. Regjeringen vil legge til rette for større kommuner og vil at kommunene skal slå seg sammen, sier ordfører i Kongsvinger og regionleder i Glåmdal, Øystein Østgaard.
Han drømmer om en storkommune med over 50.000 innbyggere og et areal på nærmere 5300 kvadratkilometer.
– Vi kommer til å bli hørt i mye større grad i høringer, og hva vi står fram og snakker om.
Vil se mot Akershus
I dag har kommunene i Glåmdal felles formannskapsmøte for å diskutere sine muligheter for at alle eller noen av dem kan slå seg sammen i framtida. Men drømmene er ulike blant ordførerne. Anne-Mette Øvrum, ordfører i Sør-Odal, vil ikke utelukke å se utenfor «egne grenser».
– Jeg ønsker også å se mot Akershus og synes at om vi kunne ha en Odals-kommune som jobber sammen med Nes og Eidsvoll, ville det være en spennende tanke.
I Eidskog sitter ordfører Gustav Woie. Han er egentlig ganske fornøyd med tingenes tilstand i kommunen, som har 6200 innbyggere, og mener den er akkurat passe stor også for framtida.
– Ut ifra at kommunene skal levere helse- og skoletjenester, tror jeg vi er en optimal størrelse for å være til stede for innbyggerne og levere gode tjenester.
- Les også:
- Les også:
– Må følge utviklinga
Øvrum er opptatt av at man ikke skal låse seg til kun å tenke på grensene. Hun tror et samarbeid mot Oslo-regionen er viktig, uavhengig av hvordan kommunekartet blir seende ut i årene som kommer.
– Jeg tenker at det viktigste er at vi klarer å heve blikket og se over dagens grenser og tegne et mulig nytt kart. Det er ikke nødvendigvis slik at det å slå sammen innfor dagens grenser er det rette svaret.
På møtet for glåmdalskommunene i dag diskuteres mange muligheter, men politikerne i Glåmdal skal ikke konkludere. Det eneste målet er å bli enige om å søke departementet om penger til en utredning av mulige alternativer om sammenslåing.
– Etter møtet skal dette bearbeides og sendes ut til samtlige kommuner og når de har behandlet det, sender vi en søknad til departementet. Vi håper selvfølgelig på offentlige midler, men uansett utfall tror jeg det er fornuftig å gjøre noe med dette, vi må følge utviklinga og drive mer rasjonelt, sier Østgaard.
