Hopp til innhold

Travel tid for bunadsfolket

Det nærmer seg tida da tradisjon trumfer mote, da det å stryke blir en kunst og det er stas å vandre rundt i tunge ullstoffer. Stadig oftere kommer folk i siste liten for å få ordnet bunad, sier bunadsansvarlig ved Norsk Flid på Lillehammer.

Bunadssøm

Åse Lien jobber konsentrert med det som snart skal bli en rondastakk med ruteliv. Månedene før mai er alltid ekstra travle, forteller hun.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

– Er det hatt også? Nei, det har jeg ikke. Jeg trenger alt sammen, jeg.

Det er april. Ute kvitrer små og store om kapp, mens allværsjakker strener forbi. Kalenderen viser at varmere tider nærmer seg, men fortsatt er lufta kald og klar.

De som er kvalitetsbevisste er veldig opptatt av norske stoffer, tradisjoner og at den skal sitte fint og er tilpasset deg.

Randi Hundere

Innerst i førsteetasjen på en grå mursteinsbygning i Lillehammer sentrum, ligger bunadsavdelinga til Norsk Flids filial i byen. Midt i rommet står Øyvind Børthus, opprinnelig fra Raufoss, men nå bosatt i Sandnes. Han fikk bunad i bryllupsgave av kona og benytter muligheten til å få prøvd den kommende finstasen mens han er på besøk i gamle trakter.

– Jeg skal få en Gudbrandsdalsdrakt. Det blir stas, det er nok ikke alle som får det i bryllupsgave, sier han og ler.

I speilet kunne han for noen minutter siden skimte konturene av det som snart skal bli hans første nasjonaldrakt. Vest, nikkers, jakke, hatt og sko er prøvd, ullstrømper, sølje og strømpebånd legges også fram. Det diskuteres om skjorta allerede er bestilt eller ikke.

– Det er en investering som gjøres en gang i livet, i hvert fall for meg. Jeg har vært innom tanken tidligere, men det har vært en stor investering å ta før nå egentlig. Men nå blir det orden!

– Flere kommer seint

Bunadskjøper

Øyvind Børthus fikk bunad i bryllupsgave av kona.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

– Vi har faktisk noen som kommer innom nå og ønsker bunad til 17. mai. Enkelte av de enklere bunadene kan vi muligens klare, men det er lite trolig, sier Randi Hundere, daglig leder og bunadsansvarlig.

Det er april. Snart kommer måneden som for noen kan fortone seg som en slags nasjonalromantisk maraton, mellom lysgrønne skudd og halvfrosne blomsterbed. Det slår ikke feil; hvert år er det noen som kommer i siste liten, enten fordi de har oppdaget at bunaden måtte endres på eller fordi de trenger en til konfirmasjon eller lignende. Rådet til folk er å beregne fire måneder, for å ta høyde for forsinkelser og lignende.

– Det blir mer og mer vanlig at folk kommer i siste liten. Hvor lang tid vi anbefaler folk å komme i forvegen avhenger av type bunad, men vi vil gjerne ha en tre-fire måneder på oss. I tillegg avhenger det av hvilken tid på året det er også, forteller Hundere.

Randi Hundere

Daglig leder og bunadsansvarlig ved Husfliden Norsk Flid på Lillehammer, Randi Hundere.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

Bunader

Stativer fulle av bunader står på lageret.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

I andre etasje sitter tre kvinner bøyd over hver sin symaskin. Kyndige hender syr sammen tjukke ullstoffer, hemper festes fast i rekke, kanter legges opp og ned, ut og inn. Ja, eller mest ut da. For av en eller annen grunn, har livet krympa i løpet av vinteren, forteller de og ler.

Åse Lien har jobba i bedriften i nærmere 18 år, før det jobbet hun med annet håndarbeid. Godt vante fingre syr hemper på et rutaliv. Dette har hun gjort før.

– Jeg syns det er interessant å jobbe med bunader, jeg har alltid vært glad i håndarbeid. Det er mye håndsøm og teknikker som er annerledes enn det man bruker ellers, sier hun med et smil.

Er avhengige av «frilansere»

Det freser i ei maskin, en søm skal presses flat. Store hyller dekker veggene innover i rommet, de bugner av stoffruller, skjorter, bånd, tråd, flere stoffruller. For ikke å glemme stativene. Fylt til randen av nysydde, halvferdige, og reparerte bunader. Mesteparten stammer fra Gudbrandsdalen. Ikke særlig uventet, Husfliden på Lillehammer er spesialisert på bunader og folkedrakter fra regionen, akkurat som tilsvarende filialer andre steder i landet er på sine lokale bunader.

Det er tidkrevende arbeid å lage en bunad fra start til slutt. Det mest omfattende er gjerne broderingen, selve monteringen trenger ikke ta spesielt lang tid.

– Du monterer en bunad på en dag, hvis du jobber effektivt. Når du har gjort dette ei stund går det fort., men vi vil at den skal sitte pent og leverer ikke ut før vi er fornøyd og kunden er fornøyd. Det er vi nøye på, sier Åse.

Det sitter mye tradisjon i veggene, sjøl om det kanskje ikke ser slik ut, når den ytre fasaden tas i nærmere øyesyn. I tillegg til erfarne bunadstilvirkere i huset, har bunadsavdelingen også "frilansere" rundt omkring, som broderer blomster, striper, blader, border og mer til.

– Broderingen foregår kun ved hjelp av hjemmeproduksjon. Der er rekrutteringen vanskelig, det er ingen ungdommer som vil ha hjemmeproduksjon av denne typen. Kommer du direkte fra skolen, venter to år i lære, for praksiskandidater tar det fem år. Det er spesielt interesserte som begynner med dette. Vi har nylig uteksaminert en lærling på 22 år, men det er nok for det meste godt voksne., forteller Hundere.

Må importere skjorter

Bunadspresse

En arvet bunad er levert inn for å bli lagt ned.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

Blant konfirmantene er det flest jenter som bruker bunad, hos guttene drøyer det gjerne mange år før de dukker opp og vil skaffe seg plaggene.

– De som kommer hit vil ha norskprodusert bunad, de er opptatt av det og det er vi også, sier Åse.

Flere produsenter tilbyr bunader, produsert i Norge og i utlandet. Det er også mulig å kjøpe utstyrspakker, og deretter få laget bunaden hjemme.

– Det er nok mange som benytter seg av tilbudene fra dem som produserer utenlands og mange kommer innom for å forhøre seg om priser. De som er kvalitetsbevisste er veldig opptatt av norske stoffer, tradisjoner og at den skal sitte fint og er tilpasset deg, sier butikksjefen.

Stoffene produserer innenlands og produksjonen av draktene gjøre lokalt, men også Norsk Flid er avhengig av produkter produsert i utlandet, for at hele bunaden skal kunne leveres ut. Etter at en lokal produsent la ned for flere år siden, og ingen nye kom til, importerer de nå bunadsskjorter sydd i Estland. Ifølge Hundere er folkedrakttradisjonen i landet sterk og kompetansen på denne typen produksjon dermed også stor.

Det blir stas, det er nok ikke alle som får bunad i bryllupsgave!

Øyvind Børthus
Bunader

Bunader fra Gudbrandsdalen står utstilt i butikken.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

Flere saker fra Innlandet