Ble drept da livet skulle få en ny start

I en liten bod på Lyng asylmottak for enslige, mindreårige asylsøkere i Lyngdal i Vest-Agder ligger en stor, svart bag.

Gro Belinda Lund jobber som miljøarbeider på asylmottaket. Hun åpner forsiktig glidelåsen på bagen, og en stor, lys vinterjakke kommer til syne.

Flere mørke sjal og en hårføner stikker frem under jakken.

– Hun var alltid fin i klesveien. Hun hadde ikke så mange klær, med de klesplaggene hun hadde var alltid fine.

– Hvordan likte hun å kle seg?

– Hun kledde seg i vanlige, norske klær. Men hun hadde alltid et sjal som dekket håret.

Fahezeh Ahmadi

30. mars i år søkte Fahezeh Ahmadi og datteren hennes asyl i Norge. Bare noen uker senere fikk de innvilget oppholdstillatelse i Norge.

Med oppholdstillatelse i hånda, gikk veien videre til Lyngdal, hvor Fahezeh bodde i den korte perioden hun var i Norge.

Her bodde hun og datteren i en sokkelleilighet i et stort, rødt trehus som kalles «jentehuset». Et hus hvor alle jentene på mottaket bor.

Men det er ikke tida i den lille sokkelleiligheten med panelvegger og svarte gardiner som gjør at folk i Norge kanskje husker Fahezeh Ahmadi.

Det er ikke de to månedene hvor den unge moren og hennes to år gamle datter lekte på lekeplassen rett utenfor døra, som gjør at de to fant veien til nettaviser og tv-sendinger.

For det var overvåkningsbildene av mannen hennes på flukt gjennom Europa med toåringen på armene og bildene av et hus på Grua som fikk nordmenn til å vende oppmerksomheten mot 17-åringen i noen dager i sommer.

Det var få som rakk å bli godt kjent med jenta som ble drept i den lille bygda i Oppland.

Men noen av de ansatte og beboerne på det lille mottaket i Lyngdal har ønsket å gi et bilde av hvem tenåringen som ble mor som 15-åring og som ved hjelp av menneskesmuglere reiste i ni måneder fra Iran via Tyrkia og Hellas og videre til Norge med sin da ett år gamle datter var.

Nå er det en nyinnflyttet jente som har overtatt sokkelleiligheten med lekeplassen rett utenfor døra.

Alt som tilhørte Fahezeh er pakket ned i den svarte bagen i boden.

– Ekstremt tøff beskjed å få

Gro Belinda Lund står med Fahezehs rosa vinterjakka i armene i boden på Lyng. Hun husker godt oppslagene på nettavisene og i Dagsrevyen 12. juni, som viste hvitkledde etterforskere som bar en båre ut fra et hvitt rekkehus på Grua med politisperringer rundt.

En person hadde blitt drept.

Lund var primærkontakten til Fahezeh, og var derfor en av dem som hadde mest kontakt med henne. Denne dagen hadde hun fri fra jobb, og leste nyheten om drapet på nett hjemme.

– Jeg tenkte ikke så nøye over det egentlig, det første jeg tenkte var «åh, har det skjedd enda et drap».

Men sent på ettermiddagen fikk hun en telefon fra en av kollegaene. Politiet hadde ringt mottaket og fortalt at det var en av deres beboere, Fahezeh, som hadde blitt funnet drept i rekkehuset på Grua. Hennes to år gamle datter var også savnet, politiet fryktet at noen hadde tatt henne med seg ut av Norge.

– Det var en ekstremt tøff beskjed å få, sier Gro Belinda Lund til NRK.no

Dagen etter ble alle som bodde og jobbet på mottaket samlet og informert om at Fahezeh var død. To helsesøstre hadde også kommet for å hjelpe de som trengte det. Mange var i sjokk, og kunne ikke helt tro at det var sant. Flesteparten gråt.

• LES OGSÅ: - Beboerne på asylmottaket er preget av drapet

Nederst i artikkelen kan du se oversikten over straffesaken

Dukket opp ut av det blå

Samme dag dukket overvåkningsbildet fra bussterminalen opp i nyhetene. Bildet viste en voksen mann med den savnede toåringen på armen.

– Det var ingen av oss som visste hvem denne mannen kunne være, han dukket opp nærmest ut av det blå, forklarer Lund.

De som jobbet på mottaket hadde fått vite at Fahezeh flyktet fra et tvangsekteskap i hjemlandet Afghanistan. Familien ville gifte henne bort, men hun hadde blitt glad i en annen som hun også var hemmelig kjæreste med.

Hun og kjæresten hadde derfor flyktet fra hjemlandet. Men de hadde kommet fra hverandre på reisen over grensa fra Hellas til Italia, derfor hadde Fahezeh og datteren deres kommet alene til Norge. De ansatte på mottaket visste lite om kjæresten til Fahezeh.

– Hun snakket veldig lite om ham. Men vi som jobber på mottaket har heller ingen rett til å få vite noe om årsaken til at de har flyktet. Vi er prisgitt det ungdommene vil fortelle selv, sier Lund.

Men Fahezehs storesøster Mahrokh, som bodde i huset hvor hun ble drept, har ønsket å snakke ut om tragedien som skjedde på Grua. Hun forteller at historien om tvangsekteskapet og den hemmelige kjæresten ikke er helt sann.

For mannen på overvåkningsbildene er ektemannen hennes, som levde ulovlig i Norge.

_{Her kan du se reportasjen fra Dagsrevyen den 13. juni:}

Søkte trygghet

Gro Belinda Lund husker godt det første møtet med Fahezeh og datteren. De to flyttet inn i jentehuset på vårparten og Gro Belindas førsteinntrykk var at Fahezeh var en pen, ung jente som var velkledd, utadvendt og rakrygget. Hun tenkte også at dette var ei jente som søkte trygghet.

Og Lund forsikret henne da om at hun var helt trygg i Norge, og at de som jobbet på mottaket skulle passe på henne og den vesle jenta hennes.

– Åh, tenk at jeg skulle komme til å ta så feil, sukker hun.

På mottaket brukte Fahezeh mye tid i datarommet i den hvite hovedbygningen på den andre siden av lekeplassen utenfor sokkelleiligheten. Fahezeh måtte vente med norskundervisning til høsten fordi hun kom til mottaket mot slutten av skoleåret.

I det lille rommet står det sju pulter med datamaskiner. Her satt hun ofte og snakket med venner på Facebook, mens datteren lekte på gulvet. Datteren hadde fått en kasse med leker på mottaket og likte å sitte på gulvet og leke rundt føttene på moren.

Hun kommuniserte også med dem som jobbet på mottaket, selv om språket var en stor hindring. Men ved hjelp av kroppsspråk og ansiktsuttrykk fikk hun stort sett formidlet det hun ville.

– Vi åpnet skapdører og pekte til vi fant ut hva hun ville. Hvis det tok lang tid kunne hun bli litt «åh, forstå nå dette her», men da klappet vi henne på skulderen og beklaget, og så var alt i orden med en gang, sier Lund og smiler.

Hun husker at det var spesielt lett å lese ansiktet til Fahezeh, for hun viste følelsene sine godt.

Snakket lite om familien

Når skoledagen var over svermet de andre beboerne gjerne rundt Fahezeh, og hun fikk spesielt god kontakt med de andre asylsøkerne fra Afghanistan.

En av dem var Mohammad Mohammadi (18). Han husker at Fahezeh alltid smilte, og at hun var veldig snill og høflig mot alle de andre tenåringene på mottaket.

Han snakker godt norsk og Fahezeh ba ham derfor ofte om og hjelp til å oversette hvis det var noe hun ønsket å snakke med de ansatte om. Det var særlig når Fahezeh ville be om lov til å besøke storesøsteren sin på Grua at han hjalp til med å tolke for henne.

Storesøsteren var det eneste familiemedlemmet Fahezeh snakket om på mottaket. De gangene hun fikk lov til å reise på besøk, ble hun hoppende glad.

– Du kunne høre på stemmen hennes at hun gledet seg til å besøke søsteren. Søsteren hadde barn slik at toåringen fikk noen å leke med, forteller Lund.

Hun kjørte selv Fahezeh og dattera til bussen som fraktet den lille familien videre nordover.

Det arbeidsstokken på mottaket ikke visste var at det ikke bare var søsteren hennes og hennes familie som Fahezeh tilbrakte tid med på Grua.

Ektemannen hennes hadde nemlig også kommet til Norge, hvor han bodde ulovlig. Mens Fahezeh og datteren søkte asyl i Norge ventet han lenger sør i Europa. Menneskesmuglere hjalp ham inn i landet etter at kona og datteren flyttet til mottaket i Lyngdal.

Flyktet fra Taliban

Tre barn med ryggsekker står i gangen hos Fahezehs storesøster på Grua. Barna har flyttet fra huset hvor tanta deres ble drept. Nå har de nettopp kommet hjem fra skolen.

Familien på fem flyttet fordi det ble for vanskelig å fortsette å bo i det samme huset hvor tragedien skjedde. Spesielt for datteren, som fant Fahezeh liggende død på badet.

Mahrokh Ahmadi hinker rundt i olabukse og stor, varm genser. Hun har skadet foten og må gå med gips. Nå viser hun vei mot stua og setter seg i en seng satt opp ved siden av tre store, myke sofaer som tar mesteparten av plassen i stua.

Mørke krøller stikker frem fra et gjennomsiktig sjal som hun har kastet over hodet. Hun vil ikke bli fotografert, men forteller gjerne om lillesøsteren sin

– Fahezeh var en veldig snill og grei jente, forteller Mahrokh til NRK.no via en tolk.

Det er nettopp godheten Mahrokh husker best om den 17 år yngre søsteren, som hun bare rakk å møte to ganger i Norge.

Mahrokh giftet seg da Fahezeh var et lite barn, så hun hadde bare kontakt med lillesøsteren sin de gangene hun dro på besøk til foreldrene.

Fahezeh var yngst av ni søsken i familien som opprinnelig kommer fra Herat i Afghanistan. Da hun var to år gammel flyktet familien til Iran på grunn av Taliban. De startet et nytt liv i hovedstaden Teheran.

Mahrokh forteller at livet i Iran var vanskelig. Innbyggerne levde under et strengt regime og de afghanske flyktningene hadde få rettigheter. Hun mener likevel Fahezeh trivdes godt de første årene, for her fikk hun gå på skole. Utdanning var viktig for henne, og hun drømte om å bli tannlege når hun ble stor.

– Hun snakket om å bli tannlege hele tiden, husker Mahrokh.

_{Artikkelen fortsetter under bildet}

Giftet bort til fetteren

Fahezeh måtte slutte på skolen i femte klasse, noe som førte til at tannlegedrømmen fikk en brå slutt. Faren mente skolen kostet for mye, og det var jo ikke mange år til hun uansett skulle gifte seg.

Det vakre utseendet og sjarmen til den unge jenta gjorde at det kom mange friere på døra hjemme hos foreldrene, ifølge storesøsteren. Men Fahezehs tante på morssiden var fast bestemt på å gjøre henne til sin svigerdatter. I mange år maste tanten på Fahezehs mor og krevde at hun skulle giftes bort til hennes sønn.

Og hun fikk til slutt viljen sin.

Da Fahezeh fylte 14 år, ble hun giftet bort til sin 11 år eldre fetter. Like etter at Fahezeh ble hun gravid, og hun fødte en datter i en alder av bare 15 år.

Like etter at Fahezeh fødte datteren ble Mahrokh og familien hennes kvoteflyktninger gjennom FN. De fikk opphold i Norge, og dro fra Iran i løpet av kort tid.

Med storesøsteren i Norge, begynte også Fahezeh og mannen reisen mot Europa. De kontaktet smuglere som skulle få den lille familien ut av Iran og videre vestover.

De startet sin reise fra Iran tidlig om sommeren i fjor. Den lille familien reiste gjennom Tyrkia og til Europa ved å krysse grensen til Hellas. Derfra gikk ferden videre til Italia før de fortsatte nordover. Om lag ni måneder senere kom Fahezeh og datteren til Norge.

Ville bestemme

Det begynner å bli mørkt i stua hjemme hos familien på Grua, og ektemannen til Mahrokh kommer gående ut fra kjøkkenet for å servere te. I hånden har han to fotografier som han gir til sin kone.

– Dette er de eneste fotografiene vi har av Fahezeh, sier Mahrokh.

De er tatt under bryllupsfesten for henne og fetteren i Teheran.

På begge bildene stirrer den unge bruden alvorlig inn i kameraet, uten å smile. Mahrokh aner ikke hva lillesøstera selv syntes om giftermålet, de fikk aldri snakket sammen om Fahezehs kommende ekteskap.

– Men vi blir aldri spurt om vi selv ønsker å gifte oss med den familien ønsker vi skal gifte oss med uansett, sier hun

Mahrokh stryker hånden over fotografiene og smiler mens hun forklarer at Fahezeh, som tenåringsjenter flest, var glad i å pynte seg med både sminke og klær.

– Fahezehs ektemann likte ikke dette, og han begynte raskt å bestemme hva slags klær hun fikk lov å bruke, sier Mahrokh.

Mahrokh forteller også at han skal ha nekta søsteren å bli fotografert sammen med henne og familien. Det er derfor Mahrokh ikke har flere bilder av lillesøsteren sin enn de to som nå ligger på stuebordet.

Av moren sin i Iran fikk Mahrokh også vite at ekteskapet til Fahezeh hadde flere skyggesider.

– Han hadde banket henne opp så kraftig at Fahezeh flytta hjem igjen til foreldrene. De ba om skilsmisse for henne, men da han lovet å aldri legge en hånd på Fahezeh igjen, bestemte familien at hun skulle flytte tilbake til mannen sin og gi ekteskapet et nytt forsøk.

– Men det var noe hun aldri skulle gjort, sukker storesøsteren.

Ektemannen sitter nå varetektsfengslet i Oslo fengsel, med et rettslig forbud mot å kommunisere med omverdenen av hensyn til etterforskningen.

Hans forsvarer, Marius Dietrichson, sier derfor at han på nåværende tidspunkt ikke kan kommentere påstandene om at han har vært kontrollerende og brukt vold mot Fahezeh.

Ville flytte familien ut av Norge

Fahezeh og den lille datteren fikk dra på sitt første besøk hos storesøsteren på Grua bare et par uker etter at de kom til mottaket i Lyngdal.

Ektemannen skulle også bo hos familien så lenge Fahezeh og datteren hadde permisjon.

Under besøket fortalte Fahezeh om hvor lykkelig hun var for at hun hadde fått opphold i Norge, for nå kunne hun bli tannlege, slik hun hadde drømt om å bli så lenge. Hun håpet at ektemannen også skulle få opphold, slik at de kunne flytte sammen igjen.

Men ifølge Mahrokh likte han seg ikke i Norge. Han ville at Fahezeh og datteren skulle bli med til Tyskland for å bo der.

– Jeg prøvde å forklare at hun ikke kunne bli med til Tyskland siden hun allerede hadde fått opphold i Norge, og dermed ville blitt sendt tilbake hit likevel. Men det ville han ikke høre på, og mente Fahezeh bare ikke hadde lyst til å bli med han, sier Mahrokh.

Han likte heller ikke måten kona hans kledde seg på i Norge. Ifølge storesøsteren kranglet Fahezeh og mannen om dette fordi han mente hun hadde blitt for vestlig og ønsket at hun skulle dekke seg til.

• LES OGSÅ: Drapssiktet er barnefaren

_{Artikkelen fortsetter under bildet}

Kom aldri tilbake fra Grua

Formiddagssolen står snart midt på himmelen over de små trehusene i Lyngdal hvor om lag 30 mindreårige asylsøkere bor.

Miljøarbeider Gro Belinda Lund pakker den lyse vinterjakken ned igjen i den svarte bagen og drar glidelåsen forsiktig igjen. Det er ingen som foreløpig har spurt etter bagen, men den blir værende her til noen gjør krav på den.

Det er snart fem måneder siden Gro Belinda kjørte de få kilometerne til busstasjonen i Lyngdal. Tirsdag 11. juni skulle de besøke slektningene sine i Oppland for andre gang.

Lite visste hun at det skulle bli den siste gangen hun fikk se den velkledde unge moren og datteren hennes.

Var ute da søsteren ble drept

Mahrokh kysset søsteren da hun kom frem til Grua den kvelden. Hun var så glad for at de hadde kommet.

Neste morgen ble Fahezeh og datteren værende igjen alene i huset sammen med ektemannen.

Mens Mahrokh handlet klær til barna sammen med en bekjent fikk hun en telefon fra datteren, som hadde kommet hjem fra skolen.

– Hun gråt og gråt og fortalte at det var masse blod i leiligheten, og at hun kunne skimte Fahezeh liggende på badet, forklarer søsteren.

Hun fikk umiddelbart den hun handlet med til å ringe etter en ambulanse.

Da Mahrokh kom hjem hadde politiet sperret av huset. Fahezehs ektemann var borte, det samme var toåringen. Først på kvelden fikk familien vite hva som hadde skjedd.

Fahezeh hadde blitt drept, og datteren hadde blitt bortført.

• LES OGSÅ: Familien får krisehjelp og er innlosjert på hotell

Minnestund på mottaket

På mottaket i Lyngdal fulgte både ansatte og beboere med i mediene i jakten på den bortførte toåringen og mannen som sannsynligvis hadde tatt livet av Fahezeh. Stemningen var dyster. Mange hadde problemer med å få sove.

Alle hadde blitt glade i Fahezeh og datteren hennes, som hadde blitt forsikret om at Norge var et trygt og godt land. Nå var tryggheten med ett blitt revet vekk.

For å forsøke å lindre sorgen på mottaket bestemte Mohammad Mohammadi og en annen afghansk beboer seg for å holde en minnestund for Fahezeh. De samlet sammen de få bildene som de kunne finne av Fahezeh og plasserte dem på et bord dekket med tente lys.

Ble funnet på kafe i Roma

Først fire dager etter drapet kom den første, gledelige beskjeden. Den to år gamle jenta hadde endelig blitt funnet av politiet i Italia, og mannen som bortførte henne ble arrestert.

Politiet hadde klart å spore 28-åringens mobilbruk gjennom flere land i Europa, og italiensk politi fant dem til slutt på en kafe i Roma. Den lille jenta var i god behold.

• LES OGSÅ: Drapssiktet 28-åring ble avslørt av mobiltelefonbruk

Politiet startet umiddelbart arbeidet med å få den drapssiktede utlevert. Nøyaktig to måneder etter drapet ble Fahezehs ektemann sendt tilbake til Norge og varetektsfengslet.

Toåringen ble tatt hånd om på et institutt drevet av en veldedig organisasjon. Barnevernet måtte dokumentere at hun har familiemedlemmer i Norge før hun kunne sendes ut fra Italia.

I slutten av august fikk ansatte i barnevernet endelig tillatelse til å hente den lille jenta. Hun bor nå i fosterhjem på hemmelig adresse. Barnevernet vil ikke gå ut med informasjon om hvor i landet jenta befinner seg, eller hva som vil skje med henne fremover.

Politiet har nå avsluttet etterforskningen av drapet på Fahezeh i Grua og siktet 28-åringen for forsettlig drap. Saken er oversendt statsadvokaten.

_{Artikkelen fortsetter under bildet}

Ønsket en avslutning

Leiligheten til Fahezeh ble stående avsperret i flere måneder av hensyn til etterforskningen. Lekene til den vesle jenta lå i sofaen i stua, lå i sofaen, slik de hadde gjort da de forlot sokkelleiligheten for å besøke familien på Grua.

Da det ble klart at rommet kunne åpnes opp igjen meldte Gro Belinda Lund seg frivillig til å pakke sammen tingene til den unge moren og datteren hennes.

– Jeg ønsket å få en slags avslutning på den vonde tiden som hadde vært, så det gjorde meg godt å få pakket tingene deres ned, selv om det var vondt akkurat der og da.

Barnevernet kom for å hente tingene til toåringen så snart de var pakket ned, forklarer Gro Belinda, mens hun plasserer bagen som inneholder eiendelene til Fahezeh inntil veggen i den lille boden utenfor det røde jentehuset.

Med langsomme bevegelser lukker hun den kraftige tredøren, og setter hengelåsen forsiktig tilbake på plass.

Innenfor hviler den svarte bagen som rommer de få eiendelene den afghanske 17-åringen hadde den korte tiden hun fikk i Norge.

Fahezeh Ahmadi ble gravlagt i nærheten av hjembyen Herat i Afghanistan etter familiens ønske.

_{Her kan du se hva som har skjedd i Grua-saken:}