Rikmannsklubb for fattige?

Den globale økonomiske hodepinen fikk lederne av verdens seks rikeste land - USA, Storbritannia, Japan, Frankrike, Tyskland og Italia - til å danne det de kalte Bibliotekklubben i 1973.

Rambouillet

I 1975 endret klubben navn til G6 og holdt sitt første toppmøte i Rambouillet i Frankrike. I 1976 ble Canada innlemmet i det gode selskap, og i 1998 var Russland for første gang invitert.

Dagens G8-toppmøter arter seg temmelig annerledes enn

Bibliotekklubbens uformelle samlinger om økonomi og handel rundt peisbålet på 70-tallet.

Rambouillet-slottet i Frankrike, der G8 har sine røtter. (Foto: Scanpix / AP)

Medieoppstyr

Under tung bevoktning og med svære delegasjoner og stort medieoppstyr setter lederne fra verdens åtte rikeste land seg i dag for å enes om politiske målsettinger og virkemidler.

Men det er helt og holdent opp til hvert enkelt medlem hvorvidt de uttalte målsettingene skal følges eller ei.

G8s Afrika-fokus er ikke av ny dato. I 2001 fikk Sør-Afrikas president Thabo Mbeki, som den første svarte person noensinne, foretrede for den eksklusive forsamlingen med sin tusenårsplan for Afrika (MAP).

Presidentene Thabo Mbeki og George W. Bush møttes i Det hvite hus 1. juni. (Foto: Scanpix / AFP)

Flere fattige

Siden da har G8 hvert år hatt Afrikas utvikling høyt på dagsordenen - uten at det har ført til nevneverdig økonomisk bedring for fattige afrikanere, som det i stedet er blitt flere av de siste fem årene.

Nøyaktig 30 år etter det aller første G6-toppmøtet er det den rekordhøye oljeprisen som nok en gang vil oppta lederne av verdens rikeste land.

Oljeprisen er nå oppe i mer enn 60 dollar fatet, og mange er redde for at dette er mer enn hva amerikansk økonomi og dermed også verdensøkonomien kan tåle.

Jente i Dar-es Salaam i Tanzania, et av verdens fattigste land. (Scanpix / Knut Falch)

Lyd og video