skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
bakgrunn_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Bakgrunn Sist oppdatert 13:20
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Dyrleger vil ha mer, staten sier nei

Striden som gjør at veterinærer ikke står klare til å rykke ut utenfor vanlig arbeidstid for å hjelpe dyr i nød, står om penger.

Publisert 06.01.2005 15:29. Oppdatert 07.01.2005 10:08.
SE OGSÅ:
Av Atle Moe

Dyrlegene krever mer penger for å være i beredskap i helger og kvelder, men staten sier nei.

Den Norske Veterinærforening, DNV, sa i fjor sommer opp avtalen om dyrlegehjelp til dyrene i landbruket med Landbruks- og matdepartementet, uten at partene siden har klart å bli enige om en ny avtale.

Den gamle avtalen sluttet å gjelde ved årsskiftet, og derfor er problemet nå akutt.

Fortsatt er det slik at veterinærer, de fleste av dem det gjelder er privatpraktiserende, er forpliktet til å rykke ut uansett tid på døgnet og dag i uken - dersom dyreeieren får tak i dyrlegen.

Å hjelpe dyr som trenger medisinsk hjelp er en plikt alle praktiserende veterinærer har i henhold både til norsk lov og fagets etiske regler, og den plikten gjelder fortsatt.

Ikke kjæledyr

Og konflikten gjelder altså husdyrene i landbruket, ikke kjæledyr. Det som kalles spesialvakt for smådyr reguleres av en annen avtale, og er ikke konfliktrammet.

Veterinærene aksjonerer ved å gjøre seg utilgjengelige utenfor arbeidstiden: Mobiltelefoner er slått av, og telefonsvarerne sier ikke hvor de kan treffes eller hvor dyreeierne kan få fatt i en annen veterinær.

Staten ønsker også at dyrleger skal kunne inngå individuelle avtaler med det offentlige, altså uten at fagforeningen er involvert, men det sier DNV nei til - både på permanent basis, og i denne spesielle, avtaleløse perioden.

Statens ansvar

Det er, i henhold til loven om veterinærer og annet dyrehelsepersonell fra 2001, statens oppgave å sørge for en legevakttjeneste for dyrene.

Slik vil staten ha det, ikke bare av omtanke for dyrene, men også fordi en god dyrehelsetjeneste er viktig for næringsutviklingen i landbruket, og slik sett et landbrukspolitisk virkemiddel.

Staten har hittil tatt sitt ansvar ved at Landbruksdepartementet og veterinærene - gjennom Veterinærforeningen - har hatt en avtale som bestemmer hvordan dyrlegene skal være tilgjengelige, og hvor mye de skal ha betalt for dette.

Og slik blir det nok også i fremtiden, når partene igjen kommer til enighet.

Sett fra Landbruks- og matdepartementets side har staten gitt et rimelig tilbud: Satsene skal økes med rundt 4 prosent, slik at en beredskapsvakt en kveld og natt betales med ca 750 kroner, mens en helgevakt betales med ca 3650 kroner.

Selvstendig næringsdrivende

De fleste veterinærer er selvstendig næringsdrivende, og dersom han eller hun må rykke ut, må dyreeieren betale for tjenesten på vanlig måte, slik de alltid betaler for det dyrlegen gjør for dyrene.

Den Norske Veterinærforening er imidlertid ikke fornøyd med statens tilbud, og krever at beredskapsbetalingen beregnes fra helt andre prinsipper enn den allminnelige lønns- og prisveksten i samfunnet.

DNV viser til at et arbeidsutvalg tidligere har gått inn for at veterinærer skal betales som andre grupper det er naturlig å sammenligne dem med - for eksempel leger som behandler mennesker.

Siden både Veterinærforeningen og staten var representert i dette utvalget, oppfattet foreningen det som om at det var enighet om dette prinsippet, noe staten, da avtalen skulle fornyes, bestred.

Avtalebrudd

Derfor opplever Veterinærforeningen det som avtalebrudd når staten nå ikke vil gå inn på dette prinsippet. Og statens begrunnelse for avvisningen er enkel nok: Det blir for dyrt.

Landbruks- og matdepartementet er innstilt på å bruke knapt 70 millioner kroner i år på det som kalles veterinær beredskap, og mener at Veterinærforeningens krav ligger 130 prosent over denne summen.

Veterinærforeningen på sin side synes dette er en urimelig argumentasjon av staten, siden de i forhandlingene ikke kom så langt som til å diskutere endelige summer, på grunn av uenighet om prinsippene.

Veterinærforeningen synes heller ikke at det er noe godt argument at privatpraktiserende dyrleger allerede tjener mellom 600.000 og 700.000 kroner, og at noen har årsinntekter på over 2 millioner kroner.

Umælende dyr

Så mens dyrlegene og departementet ikke blir enige, er bønder som ikke får medisinsk hjelp til dyrene sine, sinte og fortvilte.

Så å si hver dag siden nyttår har bønder opplevd å stå uten veterinærhjelp, med det resultat at dyr som kunne ha levd, har dødd, eller har måttet bli nødslaktet.

For bøndene handler det både om godt dyrehold og god økonomi.

De det gjelder aller mest, dyrene, eller pasientene om en vil, er selvfølgelig uvitende om konflikten. De er, også selvfølgelig, også tause.

Les alt om partenes syn på konflikten på internettsidene til

Den Norske Veterinærforening og
Landbruks- og matdepartementet

(NRK)

LENKER

 
Podkast. Ta med deg programmet
10 SISTE NYHETER
5 SISTE INNENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no