Advokat Stein Owe - Advokat Stein Owe, prosessfullmektig for Smuk-familien - Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Advokat Stein Owe, prosessfullmektig for Smuk-familien

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Ulovlig reindrift gir ingen rettigheter

– Reindriftsutøvere i Sør-Varanger har drevet med ulovlig reindrift siden siste verdenskrig. Og ulovlig reindrift gir ingen rettigheter.

Dette sa advokat Stein Owe i sin sluttprosedyre i Indre Finnmark tingrett i saka om beitestriden mellom reindriftsutøvere fra Sør-Varanger og Nesseby.

Owe er prosessfullmektig for saksøkerne, reindriftsutøvere fra Nesseby (Smuk-familien). I sin sluttprosedyre brukte han mye tid til å forklare hvorfor de mener at saksøkte, Magga-familien og Kalliainen-familien, har drevet med ulovlig reindrift siden siste verdenskrig.

HØR:

Partene strides om reinbeitedistrikt 5C i Pasvik.

Advokaten trakk frem flere forhold som gjør at saksøkerne har drevet med ulovlig reindrift:

  • Ingen andre enn Smuk-familien har historiske rett til det omstridte området.
  • Saksøkte har i utgangspunktet ikke fått tillatelse til å drive ekstensiv reindrift.
  • Reindriftsforvaltningen har gått utover sin kompetanse når de har antatt at distrikt 5C er vinterbeiteområdet for Magga- og Kalliainen-familien
  • Kalliainen-familien er ikke av samisk ætt, og har i henhold til reindriftsloven ikke lov til å drive med reindrift.

Historisk bruk

I sin sluttprosedyre fremholdt Owe at det under rettssaken er blitt bevist at Varangerfjellsamene (Smuk-familien) har brukt området siden begynnelsen av 1700-tallet. I den sammenheng vises det blant annet til dokumenter som major Peter Schnitler (1690 - 1751) har skrevet.

– Beskrivelsene viser at områdene på sørsiden av Varangerfjorden, inkludert de vestlige delene av dagens Sør-Varanger kommune, er nyttet av Varangerfjellsamer siden begynnelsen av 1700-tallet.

I denne perioden drev Danmark-Norge og Sverige forhandlinger om fastsetting av riksgrense mellom landene. Arbeidet ble påbegynt i 1738.

Major Peter Schnitler hadde som oppdrag å kartlegge grense- og rettsforholdene. I den forbindelse opparbeidet han kunnskaper også om de samiske forholdene. Denne kunnskapen er nedtegnet i hans eksaminasjonsprotokoller. I den senere tida har mange brukt protokollene som verdifull kilde om blant annet samisk naturbruk og rettsoppfatninger på midten av 1700-tallet.

Mistet beiteområder i Finland

Også misjonærens Nils Joachim Christian Vibe Stockfledts (1787-1866) reiseberetninger ble trukket frem som bevis for at Varangerfjellsamene har brukt området helt frem til grensestegningen mellom Norge og Finland i 1852.

Smuk-familien hevder at grensestegningen førte til at reindriftssamene i Varanger mistet svært betydelig del av sine vinterbeiteområder på finsk side, og at beitene i Pasvik ble en kompensasjon for tapte beiter i Finland.

– Varangerfjellsamene drev nå flokkene sine helt ned til det sydligste området i Pasvikdalen, hevdet advokat Owe i sin sluttprosedyre.

Under rettssaken ble det også hevdet at Varangersamene hadde flokker opp til 25000-30000 i området, og at de var alene i området.

– Enebruk resulterer i enerett, fremholdt Owe.

– Har mer rein enn tillatt

I motsetning til sine klienter så mente Owe at de saksøkte ikke kan dokumentere noe særlig reindrift i denne perioden.

– I utgangspunktet hadde de ikke fått tillatelse til annet enn 15 reinsdyr per gårdsbruk, men ikke mer enn til sammen 800 reinsdyr.

– Men dette har de ikke tatt hensyn til. Mot slutten av 1920-tallet hadde de opptil 6000 rein. Og ulovlig reindrift gir ingen rettigheter i senere tid, hevdet Owe.

Kritiserte reindriftsforvaltningen

Nesseby-reineiere - Smuk-famlien i rådslagning med sin advokat Thomas Hjermann i pausen. - Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Smuk-famlien i rådslagning med sin advokat Thomas Hjermann i pausen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

På 1930-tallet opphørte Varangersamenes bruk av områdene i Pasvik. Den såkalte 1937-forordningen gitt av fylkesmannen, anses som en av årsakene til det. Forvaltningsmyndighetene har tolket forordningen slik at den fordeler det omstridte vinterbeiteområdet, distrikt 5c, til Magga- og Kalliaienen-familien.

– Dette er en feiltolking, hevdet Owe og mente at dette er blitt behørig dokumentert i retten.

– Denne midlertidige forordningen har i alle fall sluttet å gjelde fra 31.12.1952. Og hvis forordnignen mot formodning, har tildelt rettigheter til Magga- og Kalliainen-gruppen, så har de samme rettighetene sluttet å gjelde fra 31.12.1952, mente Owe.

Samtidig fremmet han en krass kritikk til myndighetene.

– Når det ikke finnes noen form for dokumentasjoner for at forordningen er blitt forlenget, så går det ikke an at offentlige myndigheter opererer med det motsatte.

Owe mente at forvaltningsmyndighetene har gått utover sin kompetanse.

Trakk sammenligninger til førerkort

Smuk-familien mener at den midlertidige forordningen antakeligvis ikke ble forlenget fordi fylkesmannen hadde satt fram krav om at reintallet til Magga- og Kalliainen-gruppen skulle reduseres innen utgangen av 1951/52.

– Men i retten har vi fått bevist at de har en reindrift som er langt utover det tillatte reintallet. Denne type bevisst ulovlig bruk, kan ikke skape korresponderende rettigheter, mente Owe.

Han trakk fram sammenligninger til førerkort.

– Hvis man har fått sertifikat til å kjøre motorsykkel, så har man ingen rett til å kjøre trailer.

Ikke av samisk ætt

Også slektskapet til Kalliainen-gruppen ble trukket frem:

– Etter Reindriftsoven har kun personer med samisk ætt rett til å drive med rein. Og da loven kom så ga Kalliainen-gruppen bestemt uttrykk for at de ikke var av samisk avstamning. Og de har heller aldri senere søkt om dispensasjon slik lovens paragraf 3 gir adgang til. Derfor kan de ikke lenger drive med rein, mente Owe.

Og la til:

– Har man drevet med ulovlig drosjekjøring, kan man ikke erverve drosjeløyve av den grunn, sa Owe.

– Påstanden om eksklusive rettigheter til Smuk-familien i det omstridte området, distrikt 5c, ble opprettholdt.

– Kaster stein i glasshus

De saksøktes advokater avviser sterkt at Magga- og Kalliainen-gruppen har drevet med ulovlig reindrift.

HØR:

Advokat Geir Haugen og reindriftsutøver Egil Kalliainen - Advokat Geir Haugen mener at det er Kalliainen-gruppen og ikke Smuk-gruppen, som har eksklusive rettigheter i det omstridte området. - Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Advokat Geir Haugen mener at det er Kalliainen-gruppen og ikke Smuk-gruppen, som har eksklusive rettigheter i det omstridte området.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Smuk-gruppen sitter i glasshus når de hevder at motparten har drevet med ulovlig reindrift, hevdet advokat Geir Haugen i sin sluttprosedyre. Han er prosessfullmektig for Kalliainen-gruppen

– Hvis det er noen som har drevet med ulovlig reindrift, så er det distrikt 6. De prøver å ta seg til rette i andres områder.

Ingen vitner

Det er kun saksøkte som hadde stevnet vitner til rettssaken som har vart i halvannen uke.

– Vitneforklaringene sammen med øvrige dokumenter, viser at Smuk-gruppen ikke kan påberope seg rettigheter slik de hevder.

– Og dersom Smuk-gruppen mener at de har rettigheter, hvorfor har de da ikke fremmet om slike krav tidligere? Slik sett kan man også hevde at de har vist en klandreverdig passivitet, mente Haugen.

Etter hans oppfatning har Kalliainen-gruppen drevet med rein i god tro, og har også gjort store invensteringer.

– Upassende med gentesting

– Og det ville også vært upassende dersom man skulle drive med gentesting av mine klienter. I retten er det da heller ikke blitt lagt frem noen bevis for at de ikke er av samisk ætt, sa Geir Haugen.

Etter hans oppfatning er det Kalliainen-gruppen som har eksklusive rettigheter i det omstridte området.

– Smuk-gruppen flyttet ut av området i 1910. Da kan de ikke i ettertid hevde alderstidsrettigheter, og skufle ut reindriftsutøvere som har vært i området over hundre år, sa Haugen.

Vi følger

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 03030 eller 03030@nrk.no