Muligheten til å gå direkte fra fagbrev til høyskole og universitet skal få flere unge til å velge de tradisjonelle fagutdanningene.

I Haugesund er åtte matroser med på en forsøksordning ved Høgskolen Stord Haugesund. Og nå er det samtaler i gang for å få til lignende opplegg på Universitetet i Stavanger.

«Y-veien» – uten studieforberedende år

– Det var jo en stor forandring å gå fra yrkeslivet tilbake til skolebenken. Det blir jo av og til litt sene kvelder på skolen, men slik er det. Det er jo ingenting som kommer gratis, sier Steffen Olstad.

Han er 20 år og har fagbrev som matros. I høst startet han sammen med sju andre på Høgskolen Stord Haugesund, uten det ekstra studieforberende påbyggsåret som er vanlig.

«Y-veien», som det kalles, skal være en måte å øke statusen til de tradisjonelle yrkesfagene, og dermed bremse utviklingen mot at stadig flere unge velger allmennfagene på bekostning av helse, bygg eller matfag.

Automatisk kvalifisert med fagbrev

Øystein Hansen, LO - Øystein Hansen, LO. - Foto: RKK /

Øystein Hansen, LO.

Foto: RKK

– Jeg tror at det er veldig mange av de som nå søker seg til studiespesialiserende som hadde funnet seg veldig godt til rette med et fagbrev og i en produksjon. Vi må rett og slett bli flinkere til å markedsføre mulighetene man har med fagbrev, sier distriktssekretær i LO i Rogaland, Øystein Hansen.

Med det er mulighetene for videre utdanning slett ikke forspilt selv om en velger et yrkesfag. I Rogaland har ungdom med fagbrev allerede i dag automatisk rett til et påbyggingsår som gir studiekompetanse. Y-vegen går ett skritt videre.

– Det vil si at en med fagbrev automatisk kvalifiseres til muligheten til å ta høyere studier, sier Hansen.

– Får litt ekstra undervisning

Høgskolen Stord Haugesund - Høgskolen Stord Haugesund. Studentkafé i 1. etasje og bibliotek i 2. etasje. - Foto: Ø. Sætre / HSH

Høgskolen Stord Haugesund. Studentkafé i 1. etasje og bibliotek i 2. etasje.

Foto: Ø. Sætre / HSH

– Vi følger klassen ganske normalt, men har fått litt ekstra undervisning i fysikk og norsk. Til neste år får vi forhåpentligvis det i matte også, så da går det seg til, sier Steffen Olstad.

Han forteller at det kreves en god del arbeid og innsatsvilje, men å ha et fagbrev i bunn gir også fordeler.

– Vi vet hva styrbord og babord er, kjenner til maritime begrep, og har vært bortpå dette før vi får inn teorien, sier han.

Kanskje også ved Universitetet i Stavanger

Studieleder for de maritime fagene ved Høgskolen Stord Haugesund, Leif Kåre Johannessen, mener dette også er bra for skolen.

– Det har vært et positivt bidrag til kullet å få inn noen som har vært ute og seilt i to år, sier Johannessen.

Til uken skal partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og universitetet diskutere mulighetene for tilsvarende opplegg i Stavanger. Kommunikasjonsdirektør Anne Selnes ved universitetet er i utgangspunktet positiv.

– Det er jo klart at når dette er satt på dagsorden er det vilje til å se nærmere på dette ved UiS, sier hun.

Hvilke fag vil dette egne seg for?

– Det kan være ingeniørfag, reiseliv og andre fag, men det får vi komme tilbake til, sier hun.

– Blir ekstra attraktive i arbeidslivet

I Haugesund håper studieleder Leif Kåre Johannessen at styret bestemmer seg for å gjøre ordningen permanent til våren. De åtte matrosene i forsøksordningen har klart seg bra, mener han.

– Det har de. Vi har hatt en gjennomgang av eksamensresultatene fra første semester, og de står absolutt ikke tilbake i forhold til de andre studentene, sier han.

Og distriktssekretær Øystein Hansen i LO, mener de som velger høyere utdanning på toppen av et fagbrev, blir ekstra attraktiv arbeidskraft.

– Det viser seg at disse arbeidstagerne er langt mer ettertraktede enn de som bare har gått på skole, sier han.