Anders Behring Breivik - I orginalversjonen til disse bildene la politiet inn et vannmerke for å spore kilden til lekkasjen fra bistandsadvokatene.

I orginalversjonen til disse bildene la politiet inn et vannmerke for å spore kilden til lekkasjen fra bistandsadvokatene.

Politiet merket 22. juli-bilder med skjult kode

For å finne bistandsadvokaten de mener står bak avhørslekkasjene til media, la politiet inn skjulte vannmerker i bildematerialet av Anders Behring Breivik etter pågripelsen på Utøya.

Fredag ble det kjent at Oslo-politiet ber Oslo tingrett om å fjerne advokaten som de mistenker skal ha stått bak lekkasjene av gradert avhørsmateriale i terrorsaken.

Flere medier publiserte forrige helg en rekke opplysninger fra de hemmeligstemplede dokumentene.

Kort tid i forkant hadde 78 av 171 bistandsadvokater får tilgang til de første avhørene med Breivik, like etter at han ble pågrepet på Utøya.

Flere av sakene som ble publisert inneholdt politiets egne bilder.

Jonh Roger Lund - Etterforskningsleder for politiets 22. juli-enhet, John Roger Lund, forklarer hvordan politiet identifiserte det de mener er kilden til lekkasjene. - Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Etterforskningsleder for politiets 22. juli-enhet, John Roger Lund, forklarer hvordan politiet identifiserte det de mener er kilden til lekkasjene.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Vannmerke i bildematerialet

I en pressemelding fredag opplyser politiet i Oslo at de har merket dokumentene med tanke på å spore kilden til lekkasjene.

NRK vet at politiet blant annet la inn et unikt vannmerke i bildematerialet som ble sendt til bistandsadvokatene.

Et slikt vannmerke kan blant annet legges inn i bilder ved hjelp av vanlige fotoredigeringsprogrammer, som for eksempel Photoshop.

Man kan også bruke annen, mer avansert programvare for å legge inn den skjulte koden, som ikke er visuelt synlig.

En slik kode vil være leselig ved hjelp av riktig programvare, også etter at det har blitt publisert, og i de fleste tilfeller også etter at det har blitt redigert eller forandret på.

Metoden er blant annet vanlig blant profesjonelle fotografer, som vil hindre at bildene blir brukt av personer som ikke har betalt for opphavsrett.

Kan være flere lekkasjer

Jon Roger Lund, etterforskningsleder for politiets 22. juli-enhet. Han forklarer at hver enkelt bistandsadvokat har fått hver sin unike kopi av en elektronisk sak med sporbare dokument.

– Fredag i forrige uke leverte vi ut dokumenter til bistandsadvokatene. I etterkant har vi har gjort ytterligere undersøkelser, og har dermed identifisert en av bistandsadvokatene. Slik kunne vi avdekke hvor en del av de lekkede opplysningene kom fra, sier Lund.

Han ser ikke bort fra at flere bistandsadvokater kan ha stått bak de omfattende lekkasjene.

– Vi ser ikke bort i fra at det kan være flere kilder til disse lekkasjene. Dette er den av kildene som vi nå har avdekket, sier Lund til NRK.

Begynte i november

Siden de første lekkasjene til VG 18. november i fjor har det blitt spekulert i om en av bistandsadvokatene står bak.

AUF, Arbeiderpartiet og støttegruppa for 22. juli-ofrene er blant dem som har vært kritiske til lekkasjene, og bedt politiet etterforske saken, som ifølge politiet også har ført til at flere mulige kilder ikke har ønsket å forklare seg til politiet.

Hva som vil skje med den aktuelle bistandsadvokaten nå, er opp til Oslo tingrett, sier Lund.

– Vi har i alle fall vært i dag og overlevert denne tilbakekallingen hos retten i Oslo.

Oslo tingrett vil behandle saken neste uke. Oslo politidistrikt har også sendt saken til Oslo Statsadvokatembeter, som har videresendt saken til Asker og Bærum politidistrikt for etterforsking av mulige straffbare forhold.

John Christian Elden - John Christian Elden i Den norske advokatforening. - Foto: Per Simon Mustvedt / NRK

John Christian Elden i Den norske advokatforening.

Foto: Per Simon Mustvedt / NRK

– Naturlig at politiet etterforsker

John Christian Elden sitter i Den Norske Advokatforenings lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

Han mener det er naturlig at politiet prøver å avdekke kilden til lekkasjene.

– Fordi det under etterforskningen av en sak blir publisert saksdokumenter som ikke skulle vært offentlig tilgjengelig, sier Elden.

Han ønsker ikke å spekulere i hvorfor en eller flere bistandsadvokater kan ha lekket.

– Jeg registrerer at det har vært masse lekkasjer i disse sakene. Samtidig er det naturligvis viktig at dette ikke setter begrensninger på den debatt som pressen er ansvarlig for at skjer i samfunnet.

Elden mener det å lekke sensitive opplysninger ikke er ulovlig som taushetsbrudd, men sier at det kan være et eksempel på såkalt «uforstand i tjenesten».

– Saken står på etterforskningsstadiet, da har ikke advokatene lov til å gi ut kopier av saksdokumentene.

Tillitsbrudd

Elden sier den aktuelle bistandsadvokaten kan vente seg å bli etterforsket av politiet, og at det vil være et spørsmål om vedkommende kan fortsette å fungere som bistandsadvokat.

– Fordi dette uansett representerer et tillitsbrudd, med mindre klienten selv har ønsket å gå ut med opplysningene, sier Elden.

Han mener det alltid vil være lekkasjer i enkelte straffesaker, enten fra politiets, advokaters eller bistandsadvokaters side. Han mener bistandsadvokater lekker til pressen for å få i gang en offentlig debatt.

– Man har særlig sett dette i forbindelse med spørsmålet om psykiatri i denne saken. Mediene og offentligheten har hatt en stor rolle i forbindelse med at det har blitt foretatt nye undersøkelser, sier Elden, som mener dette kan være en positiv konsekvens av lekkasjer.

– Samtidig bør advokatene være varsomme med å gå ut med konkrete saksopplysninger fra klienten, påpeker Elden.

Vi følger

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 03030 eller 03030@nrk.no

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)