Hurtigruten – minutt for minutt er norsk dokumentarv

I selskap med Grunnloven fra 1814, originalmanuskriptet til «Ja, vi elsker» og videoopptak fra Roald Amundsens sydpolekspedisjon er Hurtigruten - minutt for minutt plukket ut som en del av Norges nasjonalarv.

Bevares som nasjonalarv

Dokumentarven er et utvalg av norgeshistoriens aller viktigste dokumenter. Vår mest verdifulle arkivgjenstander - papir, foto, film og lyd skal nå bevares spesielt godt.

Det er norsk Kulturråd som står bak prosjektet. I dag presenterte de de 60 dokumentene som er valgt ut blant 71 nominerte. Ett av disse dokumentene er altså NRKs storstasing Hurtigruten – minutt for minutt.

– Dette er en norsk avlegger av UNESCOs program «Memory of the World». De har laget et register av den viktigste dokumentarven i verden. Norsk dokumentarv er etablert for å synliggjøre verdien som vi mener skriftlig dokumentasjon har, sier Arne Skivenes som er leder for den norske komiteen.

I godt selskap

Thomas Hellum var prosjektleder for programmet og gleder seg stort over utmerkelsen.

– Det er helt fantastisk å bli meislet inn i historien på denne måten. De andre på listen er jo ikke akkurat noe småtterier, altså Amundsen og Lillelien, det er svære, flotte ting, sier Hellum.

For det er ikke noe dårlig selskap dokumentarprogrammet har havnet i. Her er dokumentet med Kongens nei til nazistene fra 1940, Bjørnstjerne Bjørnsons håndskrevne tekst til «Ja, vi elsker» og Ibsens «Et dukkehjem».

Hurtigrutesendingen er det eneste kringkastingsprogrammet på listen sammen med Bjørge Lilleliens legendariske kommentar fra landskampen mot England i 1981.

Folkelig engasjement ligger bak

– Å komme på liste med gledesutbruddet til Lillelien er helt overveldende, sier prosjektleder Thomas Hellum.

LES OGSÅ: Bjørges hyl er en nasjonal kulturarv

Han tror det store folkelige engasjementet har vært med på å gjøre programmet til en del av nasjonalarven.

– Dette angikk så mange mennesker fordi så mange så på, fordi så mange viste med plakater og møtte opp på kaien og med småbåter. Dette var noe som engasjerte hele det norske folk, enten de bodde langs kysten eller i innlandet.

– Flytter grenser

I begrunnelsen fra Norsk kulturråd trekkes også det store engasjementet frem, men de legger samtidig vekt på at det var et nyskapende TV-program.

«Det er et program som har flyttet grenser, ikke bare for hvor langt et program kan være, men også for hvor langsomt et program kan være», heter det i begrunnelsen.

Kulturrådet trekker også frem at programmet skaper nasjonal identitet og dokumenterer kysten på en unik måte.

«Det har bidratt til nasjonal identitet, og har gjort Kyst-Norge til en del av nordmenns tenkesett. Programmet gir en unik og svært detaljert dokumentasjon av den norske kysten på et gitt tidspunkt i juni 2011(...)»

– Gjør oss stolte

Utnevnelsen til nasjonal dokumentarv er ikke bare stas og ære. Med utvelgelsen følger også visse plikter.

– De får oppmerksomhet knyttet til seg og det gir både heder og en ære og en god del forpliktelser. I tillegg forventer vi at det blir gjort tiltak for å digitalisere dette materialet i størst mulig grad og at det blir tilgjengelig over nettet.

Utvelgelsen til den nasjonale dokumentarven skaper stolthet og glede blant menneskene som står bak programmet.

– Jeg er kjempestolt på vegne av alle oss. Det var en vanvittig svær gjeng som laget dette programmet. Dette gir anerkjennelse til alle som har jobber med det, det gir anerkjennelse til kontoret, til NRK Hordaland og til NRK, sier Hellum.

60 dokumenter på listen

Responsen på det rekordlange programmet har gått over all forventning.

– Vi trodde vi skulle lage noe artig, gøy fjernsyn for noen få, også tok det helt av, sier Hellum.

Norsk kulturåd offentliggjorde hele listen over de 60 utvalgte dokumentene klokken 12 onsdag. Her er noen av dem:

• Lepraarkivene i Bergen
• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv, årene 1760 – 1860
• Bjørnstjerne Bjørnson: Ja, vi elsker/Norsk fædrelandssang, tilegnet Norges konge, Hs. M. Kong Carl, 1859
• Thor Heyerdahls arkiv
• De opprinnelige delene av samlingene ved Norsk folkeminnesamling: Samlingene etter P. Chr. Asbjørnsen, J. Moe, Moe, S. Bugge og M.B. Landstad, ca.1830 – ca 1904
• Filmavisen, 1941-1963
• Radioprogram: Norge slår England 2-1 i fotball 1981, Bjørge Lillelien, reporter
• Et dukkehjem
• Roald Amundsens sydpolfilm, 1911
• Kongens «nei», 10. april 1940
• Grunnloven av 17. mai 1814