Hopp til innhold

Så på nærbilde av bombebilen da det smalt i Regjeringskvartalet

Vaktene i Regjeringskvartalet hadde zoomet inn på nummerskiltet til Anders Behring Breiviks varebil da bomben gikk av, men rakk akkurat ikke sjekke eieren.

Sikkerhetsvakter, Regjeringskvartalet og bombebilen (montasje)

Vaktførstebetjent Tor-Inge Kristoffersen og vaktleder Håvard Delbekk forteller for første gang i detalj om hva som skjedde i sikkerhetssystemene i Regjeringskvartalet den 22. juli.

Foto: Øyvind Bye Skille, Svein Ommundsen/NRK | Morten Holm, Scanpix | Overvåkingskamera

For første gang forteller vaktene om de dramatiske minuttene før, under og etter bombeeksplosjonen den 22. juli.

Til NRK forteller vaktene som satt i vaktsentralen bare noen få meter fra bombeeksplosjonen hvordan arbeidet med å sjekke den feilparkerte bilen var i gang da alt gikk opp i røyk.

Breivik har parkert bombebilen i Regjeringskvartalet

Fra vaktsentralen kunne de på skjermene se omtrent det samme som på dette overvåkingsbildet, en stor hvit varebil var feilparkert like ved resepsjonen til Høyblokka.

Foto: Overvåkingskamera

– Vi ble oppmerksomme på en hvit varebil som stod foran Høyblokka. Varebilen stod veldig nærme inngangen, og vi begynte å sjekke den på kameraene, sier vaktførstebetjent Tor-Inge Kristoffersen i Departementenes servicesenter til NRK.

Kristoffersen satt i vaktsentralen da Breivik parkerte på plassen like utenfor bygget.

I ettertid har han funnet ut at det gikk like over 60 sekunder fra gjerningsmannen parkerte til han og en kollega i vaktsentralen i kjelleren oppdaget bilen og startet sine undersøkelser.

De to visste ikke da at den feilparkerte bilen inneholdt nesten ett tonn med sprengstoff.

Vaktene i sentralen ville likevel finne ut hva som skjedde, og de var i kontakt med resepsjonsvakten like ved bilen. Der hadde de ikke sett noen sjåfør, hverken inne i Høyblokka med noen varelevering eller utenfor.

Breivik forlater bombebilen i Regjeringskvartalet

Etter å ha spolt tilbake kunne vaktene se at en person gikk ut av bilen og forlot den.

Foto: Overvåkingskamera

Ved å spole litt tilbake på kameraet som dekket inngangen til Statsministerens kontor og Justisdepartementet kunne Kristoffersen likevel se noe som gjorde at han trodde det var en vaktbil som hadde feilparkert.

– Det så ut som en person i vekteruniform gikk ut av bilen, låste bilen og gikk rolig vekk, sier Tor-Inge Kristoffersen om det han så på overvåkingsbildene.

Zoomet inn på nummerskilt

Kristoffersen forteller til NRK hvordan han forsøkte å følge sjåføren på kameraene for å spore ham opp.

– For meg så det da ut som han gikk mellom Høyblokka og Y-blokka mot Akersgata, sier Kristoffersen.

Derfor sjekket vaktene i overvåkingssentralen først kameraene i retning av Akersgata, før de så sjekket andre kameraer. Det klarte ikke finne spor etter sjåføren. I ettertid vet man at Anders Behring Breivik tok turen opp Grubbegata til Hammersborg torg der fluktbilen stod.

Vaktene i kjelleren under Høyblokka fortsatte arbeidet sitt med å undersøke den feilparkerte varebilen selv om de ikke fant noen sjåfør. Tor-Inge Kristoffersen ville ringe eierne av bilen for å få den fjernet.

Han zoomet derfor inn på nummerskiltet til varebilen bare sekunder før bomben gikk av.

– Akkurat i det jeg zoomet inn på registreringsnummeret på bilen gikk den i lufta. Kameraet som hadde zoomet inn ble borte, og skjermen ble svart. Halvparten av kameraene i det området mistet vi, og skjermene ble svarte. Resten av kameraene viste bilder fulle av røyk, forteller Kristoffersen.

Video Tor-Inge Kristoffersen

Se Tor-Inge Kristoffersens selv fortelle hvordan de oppdaget bombebilen, og hvordan han opplevde eksplosjonen.

Han satt klar med sin egen mobil for å sjekke hvem som eide varebilen.

– Før vi rakk å komme så langt gikk bilen i lufta. Hele greia tok rundt sju minutter, sier vaktførstebetjenten til NRK.

– Vaktbilen vår kom flygende gjennom lufta

Da bomben gikk av ristet alt, og både tak og vannrør inne i vaktrommet gikk i stykker.

– I det bomben gikk av så jeg i taket på vaktsentralen en slags bølge, som om det var en vannbølge. Det var trykkbølgen som gikk gjennom rommet. Hos oss der nede kom det et voldsomt drønn. Det var ikke en eksplosjon, men et drønn og alt ristet, forteller Kristoffersen om hvordan han opplevde eksplosjonen fra vaktsentralen under Høyblokka.

Sentralen lå i kjelleren under Høyblokka, og vaktene selv anslår at den bare lå rundt 20 meter fra selve sentrum av eksplosjonen.

Inne i vaktrommet begynte utallige alarmer å ule. Datasystemene fortsatte å virke, men mange overvåkingskameraer var sprengt bort av eksplosjonen.

Den ødelagte vaktbilen i Regjeringskvartalet, 22. juli 2011

Slik så vaktbilen til DSS ut etter at den hadde blitt kastet et langt stykket av eksplosjonen. Bilen stod parkert like ved resepsjonen, og skal ifølge Breiviks forklaringer i avhør ha vært i veien for den ideelle plasseringen av bomben slik han hadde planlagt det.

Foto: Øijord, Thomas Winje / SCANPIX

– På et kamera så jeg likevel vaktbilen vår ved resepsjonen komme flygende gjennom lufta. Den landet i muren like ved, og jeg skjønte med en gang hva som hadde gått galt, forteller Kristoffersen.

Etter hvert som røyken la seg kunne han se de enorme ødeleggelsene på overvåkingskameraene. Kristoffersen kunne tidlig se flere omkomne og hardt skadde personer i området.

– Jeg var jo sikker på at vi hadde mistet flere. Da jeg så ødeleggelsene var jeg sikker på at kollegaer var døde. Så jeg sa til politiet at det nok var mange døde, forteller han om eksplosjonen han trodde ville ta mange flere liv enn den faktisk gjorde.

– Uvirkelig

Én av hans nære kollegaer var akkurat gått av vakt da det smalt.

Vaktleder Håvard Delbekk i Departementenes servicesenters sikkerhetsavdeling hadde overlatt vaktsentralen til kveldslaget, men reiste tilbake da meldingen om eksplosjonen kom på lufta midt i Tour de France-sendingen han så på hjemme.

– Jeg gikk fra jobb kl. 14.30 den fredagen. Da jeg kom tilbake rundt kl. 16.30 var det som to forskjellige steder. Fra et trygt og godt sted, til å komme til en krigssone, sier Håvard Delbekk til NRK.

Han kom seg forbi politisperringene og inn i Regjeringskvartalet fordi han tilfeldigvis traff på en kjenning som jobbet i politiet. Han hadde fått vite at kameraten inne i vaktsentralen levde, men visste lite om situasjonen.

– Det var ikke virkeligheten i det hele tatt, sier Håvard Delbekk om hvordan det var å komme tilbake til Regjeringskvartalet etter at bomben hadde gått av.

Video Håvard Delbekk

Se Håvard Delbekk beskrive hvordan det var å komme tilbake.

– Jeg tenkte det verste, sier vaktlederen om det som fylte hodet hans på vei inn i området mens han vasset i knust glass.

På vei inn mot vaktsentralen i kjelleren under Regjeringskvartalet måtte Delbekk og noen kolleger passere både døde mennesker, knuste vinduer og skadede vegger.

– Vårt viktigste mål var å komme oss ned til vaktsentralen. Der satt operatørene med en oversikt, og de var i live, forteller han.

Til slutt fant de en vei ned til sentralen, og Delbekk jobbet der til langt på natt med å bistå i koordineringen av kriseinnsatsen hos regjeringens eget sikkerhetssystem.

Meldte om to eksplosjoner

Nede i vaktsentralen hadde Tor-Inge Kristoffersen og en annen kollega raskt skjønt alvoret, og det var ikke tid til å bli redd eller tenke mye over hva som egentlig hadde skjedd.

Tor-Inge Kristoffersen

Vaktførstebetjent Tor-Inge Kristoffersen løftet av røret på direktelinjen til politiet og meldte om en kraftig eksplosjon, forårsaket av en hvit varebil.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Jeg gikk bort til direktelinjen til politiet, løftet av røret og varslet om at det hadde vært en eksplosjon i Regjeringskvartalet, sier Kristoffersen.

Når du tar opp direktelinja til politiet, hva er det første du sier?
– Jeg sa at det var fra vaktsentralen i Regjeringskvartalet og at det var gått av en bombe der, forteller Kristoffersen.

I andre enden har politiet allerede begynt å få inn publikumstelefoner om at noe har skjedd.

– En kvinnelig operatør hos politiet svarer at de har fått inn flere andre meldinger om det. Jeg forteller da politiet at det var en hvit varebil som gikk i lufta, og mens jeg prater med politikvinnen ser jeg på kameraene at portene i varemottaket mot Youngstorget er blåst ut. Jeg tror derfor at det er gått av to bomber, og gir beskjed om det, sier Kristoffersen.

Flere medier meldte tidlig etter angrepet mot Regjeringskvartalet den 22. juli at det hadde vært flere eksplosjoner, men det viste seg etter hvert at det bare var snakk om én kraftig bombe. En så kraftig bombe at lufttrykket gjennom gangsystemet under kvartalet blåste ut garasjeportene.

Utleverte overvåkingsopptak i kaoset

Kristoffersen og kollegaen i vaktsentralen begynte umiddelbart arbeidet med å håndtere den svært kaotiske situasjonen.

Inne i vaktsentralen sildret det ned vann fra sprukne vannrør i taket, og telefonene kimte i ett. Mens de snakket med politi og innestengte ansatte i skadde regjeringsbygg måtte de dekke til viktige datasystemer med plast for å unngå skader på viktige video-opptak for politiet.

– Da den første etterforskeren fra politiet kom ned på vaktsentralen fikk han overlevert en bærbar datamaskin med masse opptak, forteller Kristoffersen.

Redningsmannskap etter bomben eksploderte i Oslo

De DSS-ansatte hjalp blant annet beredskapstroppen med å søke gjennom Høyblokka etter overlevende.

Foto: Øijord, Thomas Winje / SCANPIX

NRK har tidligere fortalt hvordan vaktene ikke kunne få tak i opptakene fra alle overvåkingskameraene fra vaktsentralen.

Les også: Disse bildene kunne ikke vaktsentralen se

Dermed måtte de sammen med en tekniker hente ut opptak fra et serverrom i et nabobygg.

I tillegg måtte de se til sin egen sikkerhet i kjelleren under åstedet for bombeeksplosjonen.

– Vi måtte også sjekke at rømningsveiene våre fungerte i tilfelle vi måtte evakuere vaktsentralen. Jeg løp derfor ut i gangene som går under Regjeringskvartalet. Der kunne jeg se at det var svære sprekker i betongen etter de store kreftene som hadde vært i sving under eksplosjonen, sier Kristoffersen.

– Satt ikke med hendene i fanget

Etter terrorangrepet har mange lett etter syndebukker. Kunne Anders Behring Breivik blitt stoppet?

Noen har lurt på om sikkerhetsvaktene gjorde nok, og spørsmålet om hvordan i all verden bombebilen kunne parkere og få stå så nært inngangen har hengt i lufta.

Medieoppslagene har ikke vært helt enkelt å forholde seg til, forteller vaktoperatøren som var på jobb den dagen.

– Jeg syns det har vært ganske frustrerende å lese mye av det som har stått i avisene, spesielt etter at overvåkingsbildene ble lekket, sier Tor-Inge Kristoffersen til NRK.

Tor-Inge Kristoffersen og Håvard Delbekk

Det har ikke vært helt enkelt med alle sakene i media, forteller de ansatte i DSS.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Han føler at det har både kommet urettmessig kritikk og mange feilaktige opplysninger i mediene.

– Det kom beskyldninger om at sikkerhetsvaktene i Regjeringskvartalet satt og så på en væpnet mann uten å gjøre noe som helst. Det har vært veldig tungt å svelge. Vi jobbet jo hele tiden, og vi forsøkte å finne ut hvor sjåføren gjorde av seg. Vi satt ikke med hendene i fanget, men vi rakk ikke komme lenger enn registreringsnummeret på den bilen på den korte tiden vi hadde, sier Kristoffersen som mener mange gjorde alt de kunne den dagen. Han vet om kolleger som vasset i knust glass for å redde liv.

Forstår du likevel at mange leter etter om noe kunne vært gjort bedre?
– Det er vel typisk norsk å forsøke å finne en syndebukk når noe har skjedd. Både hos oss, og sikkert også hos politiet, er nok mange på gulvet frustrerte. Vi føler at mye av det som har kommet er urettferdig, svarer vaktførstebetjenten.

Kunne kanskje sjekket bilen tidligere på dagen

Kristoffersen mener man kan lære og at sikkerhetsarbeid hele tiden må utvikles, men for ham er det bare én syndebukk.

– Det er én mann som skal ha kritikken, og han sitter inne. Det er han som er ansvarlig for alt som har skjedd. Én gjerningsmann er ansvarlig for alt som har skjedd, sier en klar og tydelig sikkerhetsvakt i Regjeringskvartalet.

Kunne han vært stoppet?
– Det tror jeg faktisk ikke. Slik jeg forstår det tente han lunta til bomben tidlig. Fra han parkerte til han hadde gått og låst bilen tok det 17 sekunder. Da vi ble oppmerksomme på den parkerte bilen hadde det gått 60 sekunder, og han var allerede forlatt dekningsområdet til våre kameraer. Vi måtte spole for å finne opptak av ham, sier Kristoffersen.

Håvard Delbekk

Håvard Delbekk tror kanskje mye kunne vært annerledes om bomben hadde gått av tidligere på dagen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Heller ikke kollegaen Håvard Delbekk tror man kunne gjort mye med bombebilen når den først hadde fått parkert utenfor Høyblokka. Han tror derimot at mye kunne vært annerledes hvis ikke Breivik hadde blitt forsinket.

– Hadde gjerningsmannen ikke blitt forsinket hadde jeg vært på jobb, sier Delbekk ettertenksomt.

Vaktlederen tenker på alt som kunne skjedd hvis terroranslaget hadde blitt gjennomført innenfor statens arbeidstid om sommeren. For da bomben faktisk gikk av den 22. juli klokken 15.25.22 var arbeidsdagen i departementene offisielt over.

Delbekk vet at vaktstyrken da hadde vært bedre bemannet, og da ville kanskje en vakt tatt turen ut for å sjekke den hensatte varebilen.

– Hvis det hadde skjedd tidligere på dagen hadde vi vært flere folk på jobb, og da hadde kanskje også noen vært helt inntil bilen for å sjekke den og danne oss et bilde av hvorfor den stod der. Da hadde vi kanskje mistet flere kolleger enn vi gjorde, sier Delbekk som ikke tror noen kunne stoppet bomben selv om de gikk ut til varebilen.

AKTUELT NÅ