Nærmer seg Higgs-bosonet

Jakten på Higgs-partikkelen har opptatt utallige fysikere i mange tiår. Det var derfor knytta stor spenning til dagens pressekonferanse fra CERN.

Spekulasjonene har pågått lenge, og nå kom svaret mange har venta på: Det virker som om Higgs-partikkelen eksisterer.

• Les: Fortsatt raskere enn lyset

– Det er på sin plass med en enorm gratulasjon til LHC, ATLAS og CMS. De har gjort en kjempejobb med å få dette på plass, og resultatene som ble presentert i dag var mye bedre enn man kunne forvente, sier fysiker Bjørn H. Samset til NRK.no.

Lovende bilder

ATLAS-forsøket har vist klare bilder av noe som kan se ut som en Higgs-partikkel, med en masse på 126 gigaelektronvolt (GeV) - akkurat der teorien har sannsynliggjort at det skal ligge.

CMS-forsøket støtter opp, og har vist interessante bilder i samme GeV-område.

Det samme forsøket har også utelukka at Higgs kan ha en masse på mellom 131 og 600 GeV.

Grunnen til at det snakkes så mye om massen til Higgs-partikkelen er at vi ikke vet hvor tung den er, og derfor ikke hvor mye energi som trengs for å lage den.

Dermed blir jakten stadig enklere jo flere masseområder som blir eliminert.

– Må fortsatt vente

– Vi har funnet ut at Higgs-partikkelen må ligge mellom 116 og 1130 GeV, og i de siste ukene har vi sett svært spennende bilder rundt 125 GeV, sier ATLAS-talsmann Fabiola Gianotti i ei pressemelding.

Samset heller likevel kaldt vann i blodet på de som tror at dette nå allerede er spikra.

– Det er ikke en oppdagelse enda, det kan være statistikken som lurer oss og lager bilder som bare later som om de er Higgs. Mer data kommer til våren - da får vi svaret, forklarer han til NRK.no.

Han er uansett oppglødd over resultatene som har blitt presentert.

– For en partikkelfysiker blir det ikke mer spennende enn dette.

Saken fortsetter under bildet

Den manglende biten

Higgs-bosonet - også kalt gudepartikkelen - har vært den manglende biten i partikkelpuslespillet som kalles standardmodellen siden 1964.

Standardmodellen for partikkelfysikk forklarer hvordan alt i verden er bygd opp av naturens minste byggeklosser - partikler.

• Les: Vil finne ut om Einstein tok feil ved hjelp av nytt eksperiment

Partiklene går sammen for å danne atomkjerner, atomkjernene får med seg elektroner og fotoner for å danne atomer.

Men for at teorien rundt standardmodellen skal gå opp har forskerne støtta seg på at det eksisterer en partikkel vi fortsatt har til gode å finne med sikkerhet, nemlig Higgs-partikkelen.

– Et slags sirupsfelt

Higgs-partikkelens rolle i systemet er grunnleggende - den forklarer hvorfor de minste partiklene har masse.

I teorien har ikke disse partiklene masse, bare energi. Men siden massen til partiklene faktisk er målt, og det er vanskelig å motsi naturen, trenger vi Higgs-partikkelen for å få vår forståelse av universet til å gå opp.

Higgs-partikkelen skaper ikke massen selv, det er det det omliggende Higgs-feltet som gjør.

– Higgs-feltet kan sees på som et slags sirupsfelt som alle partikler svømmer gjennom. Higgs-partikkelen blir da en boble i sirupen - den lager ikke treghet selv, forklarer Samset.

– Men hvis du finner bobla vet vi at det er sirup der, det vil si at partikkelen viser oss at det finnes et felt, og dette feltet hadde vi ikke oppdaga uten partikkelen.

En lett forståelig artikkel om Higgs-bosonet av Bjørn H. Samset kan du lese her.

Vil du prøve deg på noe litt mer detaljert - sjekk ut Alexander Reads bloggpost på forskning.no.

– Higgs kan vise vei

Samset sier at funnet av Higgs-partikkelen - hvis det blir endelig bekrefta - vil bety 10-20 år med grundige studier av en ny og spennende partikkel.

– Higgs er ganske annerledes enn alle de andre partiklene, så den gir mulighet for å studere litt andre typer fysikk enn det vi har kunnet til nå.

Han påpeker også et det er godt mulig at partikkelen ikke oppfører seg helt sånn som forskerne forventer.

– Da åpner vi dørene for neste generasjons forståelse. Hva ligger utenfor standardmodellen? Vi vet ikke, men vi vet at det er noe. Higgs kan vise vei.

– Kan unne oss litt Cava

LHC - (Large Hadron Collider) er en i omkrets 27 kilometer stor ring av superledende magneter som ble konstruert for å gjenskape forholdene like etter Big Bang.

Ved hjelp av den har to uavhengige eksperiment - Atlas og CMS - lett etter Higgs-partikkelen.

Nå kan det altså være at forskerne har funnet det de har lett etter, men vi må vente enda noen måneder for å få det endelige svaret.

– At man ser lignende hint innen flere analyser og fra to eksperimenter gjør at dette "hintet" nok er ganske solid, og det skal mye til for å forklare det bort. Men vi må alltid ha respekt for naturen og at den kan være litt lunefull av og til, så den virkelig gode Champagnen får vi ta til våren, sier Samset.

– Men litt Cava kan vi unne oss i dag, synes jeg.