Siden 1997 har det norske gruveselskapet Intex Resources jobbet med å sikre seg rettighetene til å utvinne nikkel fra den filippinske øya Mindoro. Men de har møtt motstand fra urbefolkning og lokale myndigheter.
Nå får det norske selskapet skarp kritikk for framgangsmåten.
Protester i 2007
– Forholdet til de lokale urfolksgruppene er det mest kritikkverdige, sier jussprofessor Hans Petter Graver.
Han leder Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv, et klageorgan som vurderer om norske selskaper følger OECDs retningslinjer for samfunnsansvarlige bedrifter.
De ser båd på menneskerettigheter og miljøansvar. På Mindoro har det dreid seg om begge deler.
Da NRK Dagsrevyen besøkte Mindoro i 2007, hadde det vært store demonstrasjoner mot det norske gruveselskapet. Den lokale guvernøren uttalte seg svært kritisk til prosjektet.
- Les også:
- Les også:
– Byttet land mot to kilo ris
Nikkel-utvinning i dette området innebærer miljøkonsekvenser for skog, vann og landbruk.
Arbeidet vil føre til at deler av urbefolkningen må flytte.
Men har lokalbefolkningen forstått konsekvensene av gruvedriften?
I 2007 kunne NRK vise fram kontrakter som den lokale urbefolkningen hadde akseptert med å sette fingeravtrykket sitt på.
De fleste av dem kan nemlig ikke lese og skrive. Det ble påstått at de ikke forsto rekkevidden av kontraktene de «signerte», og at de forhandlet bort landet sitt for to kilo ris.
- Nett-TV: Se reportasjen fra Filippinene
– Ikke korrupsjon
Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender har fulgt med på det som har skjedd på Mindoro i mange år. Det var de som klaget inn gruveselskapet til Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv.
I klagen hevdet de at selskapet ikke hadde konsultert lokale urfolkgrupper i tilstrekkelig grad og at de ikke var gjort godt nok greie for miljøkonsekvensene. De ba dessuten klageorganet undersøke mulig korrupsjon.
Leder Hans Petter Graver sier de ikke har funnet holdepunkter for at Intex Resources har bestukket lokale myndigheter eller vært korrupte, men likevel mener han påstandene bør undersøkes nærmere. På de to andre klagepunktene sier de seg enig med klageren.
– Brudd på menneskerettighetene
– Når urfolk ikke får oppfylt de grunnleggende rettighetene det internasjonale samfunnet mener de skal ha, så er det et brudd på menneskerettighetene, sier Graver til NRK.
I rapporten blir det slått fast at det norske selskapet har konsultert noen, men langt fra alle, berørte urfolksgrupper i området.
Rapporten bekrefter videre Framtiden i våre henders påstand om at informasjonen om miljømessige konsekvenser av gruvedriften er mangelfull.
– Det er alvorlig når miljøkonsekvenser av store inngrep ikke blir konkretisert og gjort kjent på en god måte i prosessen, kommenterer Graver til NRK.
– Ikke lenger fritt fram
Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender tolker rapporten som en seier som kan få ringvirkninger for flere norske bedrifters framferd i andre land.
– Nå er det ikke lenger fritt fram for norske selskap å gjøre slik. De må vite at de tar en risiko og at det kan få en konsekvens for selskapet senere, sier Hermstad til NRK.
Gruveselskap: – Vi har fulgt reglene
Men Andreas Qvale i gruveselskapet Intex Resources stiller seg uforstående til kritikken.
Han sier til NRK at de har brukt internasjonale eksperter i regi av Verdensbanken i planleggingen av prosjektet. Samtidig viser han til to andre rapporter, som skal ha konkludert med at selskapet ikke har gjort noe galt.
– Dette er et prosjekt som ikke har kommet i gang ennå. Det er ikke noe anlegg som står der. Men så langt har vi gjort alt vi har kunnet for å følge både nasjonale og internasjonale regler på dette området, sier Qvale.
