Hopp til innhold

Filmsigaretten i ferd med å dø ut

Færre fyrer opp sigaretter i amerikansk film. Siden 2005 har antall scener med skuespillere som røyker gått ned med 70 prosent, viser en fersk rapport fra USA.

Gledens hus

Gillian Anderson og Eric Stoltz i House of Mirth, Gledens hus.

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

James Dean

James Dean røykte mye i sin tid som skuespiller.

Foto: Arthaus
Tone Bergli Joner

Tone Bergli Joner, forfatter av boken «Århundrets bedrag». I boken går hun inn på hvordan røyking på film påvirker barn.

Karin Julsrud

Karin Julsrud, daglig leder og produsent i filmselskapet '4 1/2' er skeptisk til tiltak mot røyking i norske filmer.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Det er lenge siden sigaretter på film ble forbundet med glamour.

Det viser den amerikanske rapporten «Centers of Disease Control og Prevention» (CDC), utgitt av organisasjonen Breathe California.

595 ganger dukket tobakk opp i en gruppe store amerikanske filmer som var med i undersøkelsen, en nedgang på litt over 70 prosent siden 2005, ifølge CDC.

Forbildene slutter å røyke

Ifølge undersøkelsen har færre sigaretter på film resultert i at røyking har blitt mindre populært blant ungdommer i USA.

Filmselskapene Time Warner, Disney og Comcast forbyr røyking i sine filmproduksjoner rettet mot ungdom.

FIlmselskapene fikk en nedgang på 95 prosent i sigarettbruk i sine filmer rettet mot ungdom fra 2005 til 2010, sammenlignet med 41 prosent blant filmselskaper uten slike restriksjoner.

Litt over halvparten av filmene som hadde suksess i USA i fjor hadde ingen scener som inneholdt bruk av tobakk, sammenlignet med en tredjedel av storfilmene i 2005.

Nå går debatten om også filmhelter her hjemme skal la røyken ligge.

– Effektiv måte å få unge til å røyke på

– Vi vet at film påvirker unge som debuterer med røyk i en større grad enn det miljøet, familie, og venner gjør, sier Tone Bergli Joner til NRK.

Hun er forfatter av boken «Århundrets bedrag». I boken går hun blant annet inn på hvordan røyking på lerretet påvirker barn og ungdom.

– Hvor virkningsfullt er det å bruke sigaretter i filmer som har et ungt publikum?

– Jeg synes det er noe av det slemmeste man gjør mot barna og foreldrene deres, fordi det er så effektivt, utdyper Joner.

Hør i Kulturnytt:

Norsk film uten restriksjoner

Det er utenkelig for mange å se for seg filmer der Marilyn Monroe ikke spurte om fyr, eller James Dean ikke tok den kjente røykepausen. Det røykes fortsatt på film, men en sigarett er ikke lenger bare en sigarett.

I Norge røykes det støtt og stadig på film, og til høsten vil Statens institutt for rusmiddelforskning utføre en lignende undersøkelse på bruk av røyk i norsk film.

– Vi har ingen vedtak på hvorvidt vi skal ha filmer der folk røyker eller ikke. Vi er en liten filmnasjon og jeg tror ikke det vi gjør på røykefronten har en enorm betydning, sier Karin Julsrud, produsent og daglig leder i det norske filmselskapet «4 1/2».

Verdens helseorganisasjon (WHO) på sin side har anbefalt å begrense røykingen i spillefilmer, med mindre filmen skildrer en historisk figur som røykte i sin tid, eller som skildrer skadeomfanget grunnet røyking.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

audrey

Audrey Hepburn hadde nesten alltid en sigarett i munnviken i sine filmer, som 'Breakfast at Tiffany's'.

Foto: Cinematekene

– Kan bli historisk ukorrekt uten sigaretten

– Mad Men for eksempel er fra en periode der man røyket med begge hender, enten man var husmor eller mann ute i arbeidslivet. Det er en serie fra HBO som er superkul, og jeg er sikker på at serien kan ha effekt på publikum. De ser at det er kult å røyke, sier Julsrud.

– Hvis man skulle lagd «Mad Men» uten å la karakterene røyke, ville det blitt feil tidsbilde og historisk ukorrekt, legger hun til.

Hun ser foreløpig ikke noe behov for å ha et prinsipielt forbud mot røyking i norsk film.

– Kan det legge bånd på det kunsteriske ved å redusere røyk som visualiserende virkemiddel?

– Røyking er visuelt mer kult. Jeg tror ikke snus vil overta og få en kultstatus slik røyking hadde i sin tid, sier Julsrud.

Hva synes du om røyking på film? Diskutér her!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober