I en ny bok hevder den svensk-engelske legen og forfatteren Jan Bondeson at nazistene jobbet med å lære opp hunder til å kommunisere.
Boka, «Amazing Dogs: A Cabinet of Canine Curiosities», går gjennom en rekke sære hunder i verdenshistorien, men det er særlig nazistenes hundeprogram som vekker interesse.
Boka er omtalt i flere britiske medier i dag.
Les også:
Ifølge Bondeson hadde da også nazistene en viss framgang.
En av de mer patriotiske rekruttene skal ha lært å bjeffe «Mein führer» på kommando. En annen, mer ærlig kanskje, kunne si «Jeg er sulten! Gi meg kake!».
Det er ikke klart nøyaktig hvilken rolle hundene skulle spille i krigføringen - et slags budbringerkorps med dårlig diksjon kanskje, eller som spioner i bånd.
Rekruttene ble trent på dyrespråkskolen ASRA, som ble satt opp i Tyskland på tredvetallet. Programmet her fortsatte gjennom andre verdenskrig, før det fikk sin brå, men naturlige slutt i 1945.
En Dachs ville stemme på Hindenburg
En av de mest lovende rekruttene overlevde ikke krigen. Dachsen «Kurwenal» kunne stave, ved å bjeffe seg fram til tall som representerte bokstaver. Han skal ha fortalt sin trener at han ville valgt å stemme på Hindenburg.
Les også:
Les også:
Der Führer var beviselig svært glad i hunder. To schæfere, Blondi og Bella, fulgte ham gjennom krigen, og Blondi var med til det siste. Ifølge boka testet Hitler sine cyanidpiller på Blondi kort tid før han tok sitt eget liv i bunkeren i Berlin i 1945.
Men lever forskningen videre?
– Det høres litt tvilsomt ut. Hundene gir uttrykk for følelser og ting de ønsker, med kroppspråk. De kan bruke lyder, eller dytte deg med labb eller snute, sier atferdskonsulent Gry Løberg til NRK.no.
Løberg har mange års erfaring med atferdsvansker hos hunder og rådgivning for hundeeiere.
Hun tror neppe Hitler-tidens erfaringer med hundehold fikk blomstre i etterkrigstida.
– Man vet at en hund klarer å forstå godt over tusen forskjellige ord, men at en hund selv skal klare å sette sammen ulike signaler og lage bokstaver… Nei, jeg tror ikke det, sier hun.
«Kloke Hans» jukset
Etologen Bjarne Braastad er på ingen måte uenig. En etolog studerer dyras atferd, og hva som får dem til å gjøre det de gjør. Nazitidens intellektuelle krumspring har lite for seg i moderne etologi.
Les også:
– Tyskerne har drevet med dette i flere hundre år, og det er en effekt kalt «Kloke Hans». Hans var en sirkushest som virket å «snakke» gjennom et visst antall klopp med hoven, men det viste seg at den reagerte på små, bevisste eller ubevisste signaler hos treneren. Hver gang den fikk det lille signalet, holdt den opp og fikk en godbit, sier Braastad.
– Så det lar seg gjøre å trene dyra til å snakke?
– Det er ikke utenkelig nei, men de vil ikke forstå ordene, bare gjenta det de er lært, sier han.
– Det høres ikke særlig nyttig ut?
– Nei. Det er mye man kan lære dyr til, men hvor mye de lærer av prosessen vil variere med metodene, og hva som er hensikten. I propagandaøyemed var det kanskje nyttig med en hund som kunne si Mein Führer, sier han.
Les også: