Carmen (10) får frysninger av å besøke pappa i fengsel

Carmen er 10 år gammel, og har en hemmelighet som hun snart skal fortelle til klassen sin.

• LES OGSÅ: Nekter barn å besøke sine fedre

Det er nemlig ingen som vet at faren hennes har sonet på Ullersmo i tre år og har fire år igjen av straffen.

– Det var egentlig veldig frustrerende fordi jeg er en jente som forteller sannheten. Jeg må på en måte juge meg fram til det, selv om jeg ikke vil det. Jeg er livredd, selv om jeg har veldig lyst til å fortelle det, sier Carmen til NRK Ukeslutt.

Fikk frysninger

For å komme inn til faren må hun gjennom sju porter, og hun forteller at hun fikk frysninger første gang hun skulle på besøk og ble ransaket av fengselsbetjentene.

Inntil nå har hun sett faren én time i uka, men nå orker hun ikke mer og skal kutte ned på besøkene til én gang i måneden.

– Er det noe hyggelig dere kan gjøre når du er der?

– Egentlig ikke så mye bortsett fra å spille spill. Men det mangler noen brikker, forteller tiåringen.

– Får dårligere helse

Fengslene registrerer ikke om fangene har barn, men tall fra Foreningen for Fangers pårørende antyder at mellom 6000 og 9000 barn har en forelder i fengsel.

• LES OGSÅ: Pårørende får dårlig helse
• LES OGSÅ: Pappahjelp styrker kontakta

Daglig leder Hanne Hamsund har skjønt at det er aktiviteter barna trenger når de er på besøk for å møte andre som har fengslede foreldre.

– Fotballspilling er alltid veldig populært, forteller Hamsund som også har fått gjennomført en helseundersøkelse blant barn av fanger.

Undersøkelsen viser at 44 prosent av barna får dårligere helse når mor eller far settes i fengsel.

– Det var alt fra diffuse magesmerter, konsentrasjonsproblemer og søvnproblemer. Hele 70 prosent oppga at de jevnlig var triste og lei seg, forteller Hamsund som har tatt til orde for at det utpekes en barneansvarlig i alle fengsler.

– Det vi ser er at det som gjøres av positive ting er litt tilfeldig. Det er kanskje avhengig av ildsjeler i fengselet som tar ansvar.

Skrev brev til Storberget

Carmen har skrevet et brev til justisminister Knut Storberget hvor hun forklarer situasjonen og legger vekt på at faren ikke ønsket å gjøre noe galt.

– Han er et veldig godt menneske. Hvis det for eksempel var en kattunge i et tre, så ville han sikkert ha reddet den. Han har et veldig godt hjerte, sier tiåringen.

I svaret fra Justisdepartementet får hun sympati for situasjonen sin, men de understreker at faren må sone for det han har gjort.

– Jeg forstår at de har mange saker og at de ikke kan gjøre så veldig mye, men kanskje de kunne gjort det sånn at han fikk permisjon litt tidligere, sier Carmen som lurer på om saksbehandlerne i departementet egentlig klarer å sette seg inn i situasjonen.

– Jeg bare tenker, har de barn selv? Tenk om de ble satt i fengsel, da ville de skjønt hvordan vi føler det. De skriver bare på data og later som de føler med oss, selv om de ikke gjør det, sier hun.

En usynlig gruppe

Stortingsrepresentant Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet vil nå ta ideen om en barneansvarlig til Stortinget.

– Det er viktig fordi at foreldrene ikke soner i den kommunen barna bor. Derfor er det viktig at man i fengslene legger til rette for at barna får snakke med noen og forstå hva som skjer med mamma og pappa. At det ikke er farlig, at de kan se på tv og bevege seg, sie Henriksen.

Hun mener Carmen og andre barn i hennes situasjon er en glemt gruppe.

– Jeg mener ikke det er gjort nok. Det er ingen som går i tog for dem. De er ukjente. Nettopp fordi det er så hemmelig, er det ikke så mange som i sitt daglige virke forholder seg til denne problematikken, sier Henriksen.

NRK har anonymisert Carmen og hennes familie.