Nordmenn handlet dagligvarer for 138,5 milliarder kroner i fjor.
Vi handler nesten alt hos en av de fire aktørene NorgesGruppen, Reitan Gruppen, Coop eller Ica.
Handler du for eksempel hos Kiwi, Meny, Spar eller Joker til vanlig, handler du i realiteten hos NorgesGruppen.
I 1990 kontrollerte disse kjedene 45 prosent av matbutikkene i Norge, i dag kontrollerer de 99 prosent. Omveltningene har med andre ord vært store de siste tiårene.
– Krigen har begynt
Et regjeringsoppnevnt utvalg som har undersøkt forholdene i dagligvarebransjen legger frem sin rapport 13. april (se faktaboks). Utvalget vil ha en lov som fratar de store matkjedene makt, ifølge en av flere forhåndslekkasjer.
- LES OGSÅ: Mer om Matkjedeutvalget (ekstern lenke)
Dagligvarekjedene har allerede tatt til motmæle: En aktør advarer mot nedlagte butikker i distriktene, en mener leverandørene tjener mest og at norsk landbrukspolitikk og importvern har skylden for dyr mat.
– Krigen har allerede begynt, «The blame game» mellom kjeder, leverandører og produsenter er i gang, sier professor Arne Nygaard ved handelshøyskolen BI til NRK.
Han har ikke lest rapporten, men konstaterer at få aktører i en bransje som regel fører til høyere priser. Dette er gjennomstudert i svært mange publiserte studier siden 1960-tallet. Resultatene er tydelige: Markedskonsentrasjon fører til økte priser i et marked.
– Det er helt udiskutabelt sterk konsentrasjon i det norske dagligvaremarkedet, fastslår han.
Dette er målt med den såkalte Herfindahl-indeksen, som brukes for å kartlegge markedskonsentrasjon i bransjer. I USA ville en slik konsentrasjon sannsynligvis fått konsekvenser, tror Nygaard.
(Saken fortsetter under diagrammet)
Eier flere ledd
I motsetning til den gamle «butikken på hjørnet», nøyer ikke dagens dagligvarekremmere seg med å kjøpe varer fra grossist og selge dem videre til kunden i butikken.
Dagligvaregrupperingene har etterhvert tatt større kontroll over flere ledd i bransjen. Eksempelvis eier NorgesGruppen engrosselskapet Asko, hvor de kjøper inn varer og får dem ut i butikkene.
I tillegg har dagligvareaktørene kjøpt seg opp i matvareprodusenter de siste årene. Slik kan de få kontroll over matvarene fra produksjon til butikkhylle.
(Saken fortsetter under videoen)
Fra gård til konsument
For eksempel eier Reitangruppen 84 prosent av selskapet Norsk Kylling, som produserer egg og kyllingprodukter under merkevaren Solvinge. Reitan har lignende eierskap innen fiskeforedling og øl og mineralvann.
– Matkjeden er i ferd med å smelte sammen fra gård til konsument, konstaterer Nygaard.
Nygaard tror denne utviklingen bare vil fortsette, spesielt for NorgesGruppen, Coop og Reitangruppen.
(Saken fortsetter under videoen)
– Mindre sjanse for Reitan og Hagen
Når de sterke aktørene eier stadig mer og i flere ledd, blir det høye barrierer for nykommere som vil etablere seg i dagligvarebransjen, forklarer Nygaard.
– Odd Reitan og Stein Erik Hagen ville fått det vanskeligere å komme seg inn på dagligvaremarkedet i dag enn på 70-tallet, tror professoren.
Kombinasjonen av høy markedskonsentrasjon og sterk vertikal integrasjon (at kjedene tar kontroll over flere ledd i verdikjeden i bransjen) gjør det vanskeligere for nye entreprenører å komme inn i markedet.
Nygaard mener myndighetene må se på alternativer for å stimulere til økt konkurranse.
– Det er den viktigste faktoren for lavere priser, flere og bedre produkter og et generelt bedre tilbud til forbrukerne, fastslår han.
- LES OGSÅ: Norsk mat dyrest i Europa
- LES OGSÅ: 4 av 10 mener maten er for dyr
Mangelfull utredning
Flere har påpekt at kjedemaktutvalget har et noe snevert mandat.
Utvalget har ikke tatt for seg de store leverandørenes rolle, blant annet Orkla og de store landbruksprodusentene Nortura og Tine. De har heller ikke sett på matprisene i sammenheng med norsk landbrukspolitikk og importvern.
– Utredningen er mangelfull fordi den ikke også fokuserer på leverandørenes rolle. Men at det blir debatt om hvor stor markedsandel kjedene representerer, og konsekvensene dette har for priser på dagligvarer er bra i seg selv, sier Nygaard.
For forskere som ham selv er det vanskelig å undersøke påstander om hvor store marginer leverandører og dagligvarekjeder har. Dette er med på å forkludre diskusjonen rundt markedskonsentrasjon, mener han.