Hopp til innhold

Frykter KIL-død hvis samisk tvinges fram

Lederen i Kautokeino Idrettslag Mikkel Bongo(74) er redd for å gå i spissen for å fremme samiske navn på idrettslag.

Mikkel Bongo

Styreleder i Kautokeino Idrettslag Mikkel Isaksen Bongo

Foto: privat

Er det ikke på tide at samiske navn for idrettslag blir godkjent av Norges Idrettsforbund?

– Kanskje, men da kan vi bli kastet ut av Norges Idrettsforbund, svarer Bongo

Kautokeino Idrettslag ble stiftet i år 1938, og har vært medlem i Norges Idrettsforbund i 73 år.

Helt fra begynnelsen av har navnet vært på norsk; Kautokeino Idrettslag(KIL).

– Vi må bare nøye oss med at laget har et norsk navn, sier Bongo.

Samisk navn ble ikke godkjent

Nylig fikk et idrettslag i Tromsø avslag på navneforslaget deres.

Navnet var kun på samisk, og dermed er det i strid i henhold til Norges Idrettsforbund(NIF) navnretningslinjer.

I følge NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn kan navnet på idrettslaget være på samisk, men endelsen skal være på norsk.

NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn, punkt 1.4:

«1.4 Skal være norsk eller samisk, kan også være hentet fra mytologien. Dersom samisk navn benyttes, må idretten i idrettslagsnavnet være på norsk (for eksempel Duoddara Fotballklubb).»

Måtte følge regelverket

Regelverket medførte at idrettslaget, hvor flertallet av lagets medlemmer har samisk bakgrunn, måtte nøye seg med at laget deres fikk det offessielle navnet Real Romsa Idrettslag.

– Vi må bare følge regelverket til NIF, sier noe skuffet grunnlegger av laget Lars Oddmund Sandvik.

Det samiske navnet «Real Romsa Valáštallan Lihttu» ble avvist av Troms Idrettskrets.

– Aller helst skal laget ha et norsk navn, men i dette tilfellet har vi godkjent det samiske navnet Real Romsa, men de må hete idrettslag på slutten av navnet, sier Organisasjossjef Sylvi Ofstad i Troms Idrettskrets.

Hvorfor kan ikke endelsen også være på samisk?

Fordi alle i organisasjonen skal forstå at det er snakk om et idrettslag, når de leser navnet på laget, svarer Ofstad.

Oppfordrer til aksjon

Styrelederen i IL Nordlys Gunn Anita Sara synes det er uakseptablet at samiske navn ikke blir godkjent som offentlige navn for idrettslag.

– Vi må få lov til å kreve at navnet skal stå på samisk. Det kan ikke være slik at andre skal bestemme hvilket språk det skal stå på. Det er rett og slett uakseptabelt, sier hun.

Sara oppfordrer nå alle idrettslagene i de samiske kjerneområdene om å sende inn forslag til deres respektive idrettskrets, hvor de begrunner hvorfor samiske navn skal godkjennes av Norsk Idrettsforbund.

– Jeg synes at alle lag i de samiske kjerneområdene bør skrive et brev hvor de krever en endring, slik at samiske navn blir godkjent i fremtiden, sier hun.

Bongo fremmer saken for styret

Selv om Mikkel Bongo frykter det verst tenkelige utfallet, så vil han lufte saken ovenfor styret i Kautokeino Idrettlag. Da er det opptil styret å bestemme om de vil fremme et forslag om endring av NIFs retningslinjer for idrettslagsnavn.

Personlig har han liten interesse for saken.

– Jeg syns ikke noe om saken, fordi jeg tilhører den eldre generasjonen som ikke er så opptatt av samisk språk. Jeg er en nordmann, også er jeg en same, avslutter veteranen

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.