12 menn og 1 dame i 2012?

Når det gjelder kjendisstatus, er det bare Sarah Palin som kan konkurrere med presidenten selv.

Til gjengjeld øker den stadig.

I høst var det premiere i USA på TV-serien «Sarah Palins Alaska», der den tidligere guvernøren og visepresidentkandidaten har byttet ut blyantskjørt og snertne jakker med fleece og boblebukse når hun viser fram det røffe livet i hjemstatens villmark.

Stiller - stiller ikke?

Meningene har vært delte blant de politiske kommentatorene i Washington. Er TV-serien den endelige bekreftelsen på at hun ikke har tenkt å stille som presidentkandidat i 2012, eller er den det motsatte?

Palin selv velger å være uklar overfor mediene og velgerne om saken. Men snører stadig oppunder rykteflommen.

- Daniel, vil du synge ved en presidentinnsettelse... ja, ikke nødvendigvis min, spøkte Palin til en ung sanger for noen uker siden.

Til underholdningsmagasinet Entertainment Tonight svarte at hun ville stille, hvis ingen andre ville eller hadde det som måtte til.

Veldedighetsturen til Haiti i midten av desember i år, blir sett på som en oppkjøring til 2012.

I 2008 trampet hun i det utenrikspolitiske klaveret, med uttalelsen om at «hun kunne se Russland fra stuevinduet i Alaska», da hun skulle forsvare sin manglende utenrikserfaring som visepresidentkandidat i et intervju med Katie Couric.

Hvordan ordene egentlig falt, strides man om, men versjonen til satireprogrammet Saturday Night Live gikk verden rundt.

Hun var også noe uheldig da hun kalte Nord-Korea USAs allierte, og Haiti-turen er visstnok ment å gi henne mer utenrikspolitisk tyngde.

100.000 dollar for en opptreden

Stiller hun, mener analytikere at hun i så fall blir den førende kandidaten på republikansk side, og langt på vei skygge for de andre som en politisk celebritet.

Både fordi hun allerede er godt kjent og får et et drømmeutgangspunkt gitt TV-serien. Selv om det er få i forhold til hele USAs befolkning som virkelig kan se serien, som sendes gjennom et lokalt kabelselskap, er reklameverdien uvurderlig fordi store nasjonale medier omtaler den - og ikke minst hovedpersonen.

- Hun har en rolle som få andre i nasjonen om dagen. Hun kan starte en stordebatt via en melding på Twitter eller Facebook, sier Michael Frank i den konservative tankesmia Heritage Foundation.

Meningsmålinger viser at Sarah Palin er langt bedre likt personlig av velgerne, enn politikken hun står for. For det politiske budskapet fra Palin splitter både det republikanske partiet og velgerne.

Karl Rove, den råeste valgtaktikeren i USA og den la strategien som sikret George W. Bush både valg og gjenvalg, mener Palin vil være den sikre død for håpet om en mulig Republikansk seier i 2012. Rove mener Obama vil vinne på «knock out» før kampen i det hele tatt starter.

Også andre partitungvektere vil helst ha henne vekk, fordi de er redd for at hun ødelegger for andre, mer salgbare, kandidater.

Må Palin gjøre knefall, vil stjerneglansen raskt forsvinne. Og med det, rollen som trekkplaster som gjør at hun i dag krever opptil 100.000 dollar for en tale og opptreden.

Spekulasjonslisten

For det er selvsagt andre enn Palin som absolutt kan tenke seg å bli Republikanernes presidentkandidat i 2012-valget.

Det er bare ingen som vil si det ennå. Flere kommer med standardsvaret «at det er det for tidlig å ta stilling til». Men spekulasjonene ruller videre for det.

Et fast antall navn trekkes fast frem blant dem man antar kan bli Barack Obamas republikanske utfordrer om to år. Så å si alle er nåværende eller tidligere guvernører.

I tillegg til Sarah Palin, topper Mitt Romney fra Massachusetts og Mike Huckabee fra Arkansas listen over sannsynlige kandidater.

Begge forsøkte seg også i 2008, men måtte vike for John McCain. Begge har sikret seg støtte blant opprørerne i Tea Party-bevegelsen.

At baptistpastoren Huckabee skal lede et stort kirkemøte i Iowa, delstaten som holder den første avstemningen i presidentvalgkampen og som han overraskende vant i 2008, blir lagt merke til.

Baptistpastoren har en sterk stilling i det amerikanske kristen-høyre, med synspunkter mot abort og homofili, pluss en god porsjon folkelig sjarme. Det som taler mot ham, er hans tidvise liberale kriminalpolitikk som guvernør i Arkansas, hvor også eks-president Bill Clinton holdt hus.

At mormoneren og eks-guvernør Mitt Romney fikk vedtatt en offentlig helsereform i Massachusetts som ligner den nasjonale helsereformen, som Republikanerne kjemper mot med nebb og klør, kan riktignok bli en hemsko.

Romney har betegnet Obamas reform for «maktmisbruk», samtidig som den ikke avviker vesentlig fra den Romney stod i spissen for i hjemstaten, noe som heller ikke har gått ubemerket hen.

Også i andre spørsmål driver Romney den politiske øvelsen«flip-flopping», gitt at han kommer fra en østkyststat som er langt mer statsvennlig innstilt enn store deler av det USA han må tilfredsstille som republikansk presidentkandidat.

Det er også usikkerhet hvordan Romneys mormonertilhørighet vil slå ut.

Men også Romney har vært på jevnlig frierturer til Iowa og New Hampshire, delstatene som starter valgracet og hvor det gjelder å komme godt ut i fra startblokka. Mange lovende kandidater har måttet takke for seg, etter dårlig stemmetall der.

Minnesotas avtroppende guvernør Tim Pawlenty, som i det minste innrømmer at han vurderer å stille, går nå rettens vei for å stanse gjennomføringen av Obamas helsereformen i sin delstat.

- Dermed er kanskje hans valgkamp i gang, mener avisen Politico .

Pawlenty, som var på tale som John McCains visepresidentkandidat i 2008, har vært en svært populær og dyktig guvernør, i en stat som tradisjonelt har vært regnet som en bastion for Demokratene.

Pawlenty fikk bukt med et underskudd på 4,3 milliarder uten å heve skattene, det gir gjenklang hos konservative velgere. Han er også godt plassert på den konservative siden når det gjelder kontroversielle emner som bort abort og stamcelleforskning.

Romney, Palin og Pawlenty er de tre som hittil har fått inn mest penger til å drive valgkamp for, det kan være et tydelig tegn på hvem de som sitter med pengesekkene har mest tro på. Og uten milliarder ingen valgkamp.

Flere unge og lovende

En annen guvernør med høy republikansk stjerne er Bobby Jindal. Han var et hett navn i 2008, og regnes fortsatt for ung og lovende, ikke minst fordi han fikk oppgaven med å svare for Republikanerne etter Obamas første tale om sine prioriteringer til Kongressen.

Jindal, som er av indisk herkomst, er Lousianas første ikke-hvite guvernør, noe som kan sikre fargede uavhengige stemmer som i 2008 tilfalt Obama.

En annen med samme stempel, bare enda mer yngre og nyere, er Marco Rubio. Han ble ved mellomvalget 4. november valgt til ny senator for Florida, og regnes som en av Tea Party-bevegelsens sterkeste kandidater som kan være spiselig for andre miljøer.

Også Indiana-guvernør Mitch Daniels regnes som aktuell.

Han kom som en outsider for seks år siden, og mange mener han har vist frem en eksemplarisk konservativ økonomisk politikk. Det kan bli en styrke, gitt USAs økonomiske tilstand og velgerens signaler i mellomvalget.

Svakheten er at han visstnok ikke er så interessert i «den konservative kulturelle kampen» som Sarah Palin og Tea Party-bevegelsen fører an i.

New Jersey-guvernør Chris Christie, er også en populær republikansk guvernør i en tradisjonell demokratisk stat.

Han bærer med seg et godt rykte som tøff statsadvokat med misbruk av statlige midler som spesialfelt. Men avisene har startet å luske i hans hotellstandarder på det offentliges regning, og det er uvisst hvilke funn som ligger der.

Også Texas-guvernør Rick Perry stiger på oddsen. Han er i likhet med Palin en favoritt hos Tea Party-folket, med sin dypfestede konservative politikk og sin stadige kritikk av Obama-regjeringens liberale politikk.

Perry avviser at han er aktuell som mulig presidentkandidat, men det spekuleres likevel i at en nasjonal bokturne er en måte «å teste vannet på».

Også flere senatorer, som Jim DeMint (Sør-Carolina) og Scott Brown (Massachusetts) driver og småkjenner på temperaturen uten at de har tatt beslutningen om de vil hoppe uti.

...og to ringrever

Tidligere speaker i Representantenes hus, ringreven Newt Gingrich, er annet navn som nevnes.

Han har passet på å holde seg inne både med den republikanske partiledelsen og den fremadstormende konservative Tea Party-bevegelsen, noe som kan vise seg å være et sjakktrekk.

Gingrich var strategen bak årets vellykkede kampanjemanifest «Contract with America, og ikke minst den republikanske 1994-seieren, hvor Republikanerne erobret flertallet i Kongressen igjen.

Men på hans liste står også tapet 1998, som gjorde at han og partiet mistet det samme flertallet.

En annen veteran som henger med i svingene, er Rudy Giuliani, New York tidligere borgermester og hardtslående statsadvokat.

Heltestatusen til mannen som fikk skikk på millionbyen og som ble det handlende samlingspunkt etter 11. september-angrepene, varte ikke helt frem nominasjonskampen for to år siden.

Spørsmålet er om det holder noe bedre nå.