Balto fikk USA til å holde pusten

– Været var dårlig, gruvebyen Nome var isolert og mennesker døde. Man trengte motmedisin kjapt for å unngå en total katastrofe. De beste hundekjørerne i landet ble samlet og et serumløp til Nome ble satt i gang. I etapper slet hunder og kjørere seg fram under ekstreme forhold . Dette var bokstavelig talt et kappløp med døden og med livet som innsats, forteller NRK-journalist og programskaper Per Kristian Olsen.

I over fem døgn kjempet 20 kjørere med hundespann seg gjennom 1 085 kilometer i Alaskas villmark. To av dem var vennene og gulljegerne Gunnar Kaasen fra Burfjord og Leonard Seppala fra Skjervøy i Troms.

Sammen med resten av hundekjørerne trosset de dyp snø, isråker, tett snødrev og inntil 50 minusgrader. Flere hunder frøs i hjel under den strabasiøse ferden.

1500 mennesker ble reddet

Mens kjørerne slet seg mot Nome var serumløpet førstesidestoff i de amerikanske avisene. USA holdt pusten. Ville hundene nå fram i tide og ville de dødsdømte innbyggerne i Nome bli reddet?

Tidlig morgen 2. februar 1925 ankom Gunnar Kaasen og Balto den isolerte byen. Da hadde hundekjøreren fra Nord-Troms tilbakelagt siste etappe på 80 kilometer.

– Serumet var frossent, så man startet opptiningen umiddelbart. Deretter startet en massiv vaksinering. Leger og sykesøstre tok på seg truger og oppsøkte hus og eskimoleirer med den livsviktige medisinen. De 1500 innbyggerne i Nome ble berget, forteller Olsen.

Historien ble en verdensnyhet og det amerikanske senatet stanset sitt arbeid for å hedre hunder og kjørere. Alle som deltok fikk hedersbrev fra president Calvin Coolidge, gullmedalje og 25 amerikanske dollar som takk.

Fremfor alt var det ett navn som gikk igjen på alles lepper: Hunden Balto.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Balto går til filmen

Bare timer etter at Balto kom til Nome fikk han sitt første filmtilbud. Filmprodusent Sol Lesser , som senere ble kjent for Tarzan-filmene, lagde samme år en film der Balto og Kaasen spilte seg selv.

Balto ble en sensasjon i Hollywood. Han ble tatt imot som en superkjendis og fikk egen suite på Millenium Biltmore Hotel sammen med de aller største stjernene. Filmen ble satt opp på kinoer over hele landet og Balto ble hele USAs kjæledegge.

– Alle ville se Balto, og ikke bare på film. Kaasen og Balto la ut på en turné til Vaudevilleteatrer over hele Amerika. Turnéen varte nesten et helt år, forteller Olsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fikk statue i Central Park

Bare 10 måneder etter dramaet i Nome fikk Balto en statue i Central Park i New York.

– I parken er det bare statuer av Shakespeare og Columbus og noen få andre berømtheter. Å få sin egen statue avduket i Central Park mens man er i levende live, er vel bare noe som er blitt Balto forunt. Den ble avduket 15. desember 1925 med Balto og Kaasen til stedet. Begivenheten ble fanget opp av filmavisen og i dokumentaren viser vi dette, sier Olsen og legger til:

– At Balto er populær også i dag, det så vi da vi filmet i Central Park. Ungene klatrer på han hele tiden. Balto-statuen er den mest populære statuen i parken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Suksess med bismak

I kjølvannet av berømmelsen startet en personkonflikt mellom de to nordlendingene som hadde dratt til Alaska for å grave gull.

– I dokumentaren går vi inn på hva som skjedde mellom Kaasen og Seppala. I 1925 var Seppala Alaskas beste og mest premierte hundekjører. Seppala, som i serumløpet hadde den lengste og farligste etappen, syntes det var urettferdig at Balto fikk all oppmerksomhet. Selv hadde han kjørt dobbelt så langt som Kaasen og mente at hans lederhund Togo var den virkelige helten.

Rivaliseringen førte til at Balto fikk en grusom skjebne da Kaasen og Balto skilte lag.

– Vi vil gå nærmere inn på dette mørke kapitlet i Baltos liv, men det ender heldigvis godt. Balto får etter lang tid med omsorgssvikt et nytt hjem i Cleveland, forteller Olsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Oppkalt etter reingjeter fra Karasjok

Balto var oppkalt etter Samuel Balto fra Karasjok som gikk med Fridtjof Nansen over Grønland.

Etter serumløpet levde hunden Balto i showbiz. I 1933 døde han, rundt 13-14 år gammel ifølge Wikipedia .

I dag står hunden, som American Kennel Club klassifiserer som en Alaskan Malamute, utstoppet på Cleveland Museum of Natural History .

Minnet om Balto lever også videre i den amerikanske folkesjela. Verdens lengste hundeløp, Iditarod, er inspirert av serumløpet og i 1995 gjorde Steven Spielberg animasjonsfilmen «Balto». Filmen fikk i 2002 en oppfølger, «Balto og Ulveflokken».

– Historien om Balto er som den mest spennende roman, bortsett fra at dette faktisk er en sann historie, avslutter Olsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Balto - helten fra Alaska»

Den 58 minutter lange dokumentaren fra NRK Troms og Finnmark vises 28. desember på NRK 1 klokka 2045.

Manus og regi Per Kristian Olsen, klipp og regi Esben Holm, foto Harald Albrigtsen, produksjonsleder Cecilie Arder Skildheim, og prosjektleder er Anne Mari Svendsen.

Programmet kan sees i reprise:

NRK1, torsdag 29.12.2011 kl. 18.00
NRK2, søndag 1.1.2012 kl. 00.30
NRK1, onsdag 4.1.2012 kl. 03.10