Hopp til innhold

Spillet om transformatorfabrikken ASEA Per Kure

I mai 1944 sprengte Osvald-organisasjonen transformatorfabrikken A/S Per Kure på Hasle i Oslo i lufta. Norske myndigheter tok avstand fra aksjonen og svenske kilder viser at Hjemmefronten kan ha gitt løfter om å ”frede” bedriften mot sabotasje.

Transformatorfabrikken Per Kure etter sabotasjeaksjonen mai 1944.

Transformatorfabrikken Per Kure etter sabotasjeaksjonen mai 1944.

Foto: Statspolitiet, bilde fra Riksarkivet.

Historiker Lars Borgersrud har skrevet doktoravhandling om Osvald-organisasjonen og forteller at det fortsatt er sider ved Per Kure-saken som ikke er ordentlig belyst.

Borgersrud forteller at opplysninger fra utenriksdepartementet, som tidligere ikke har vært kjent, viser at ledelsen på fabrikken som motytelse for fredingen skal ha inngått et samarbeid med Hjemmefronten om å forsinke en levering til Knaben Molybdengruver. Gruvene var viktige for tysk våpenindustri under krigen.

Presset frem bekreftelse

— I september 1945 tok Per Kures svenske eiere, Wallenberg-bedriften ASEA, kontakt med den norske legasjonen i Stockholm og krevde en skriftlig erklæring om at sabotasjen ikke var utført på ordre fra norske eller allierte myndigheter. Legasjonen oppfattet henvendelsen som et forsøk på å presse regjeringen til å gi finansiell støtte til gjenoppbygging av bedriften. Det mektige svenske konsernet fikk det de ba om.

Utenriksdepartementet skrev til ASEA at verken Forsvarets Overkommando, Hjemmefronten eller Sabotørenes Landsforbund, d.v.s. Norges kommunistiske parti, hadde gitt ordre til aksjonen eller utført den selv.

— Kravet om støtte var i realiteten et krav om erstatning for det de så som en brutt avtale. Ut fra det kildene viser er det ikke en urimelig oppfatning, hevder Borgersrud.

Hjemmefronten visste

Hjemmefrontledelsen og regjeringen tok avstand fra også denne sabotasjeaksjonen. De hevdet at bedriften i hovedsak produserte transformatorer til offentlige og kommunale kraftverk og derfor ikke var et krigsviktig mål som skulle saboteres.

Ifølge materiale Borgersrud har funnet i arkivene til den norske legasjonen i Stockholm ble disse uttalelsene gitt mot bedre vitende. Flere av de 25 transformatorene som ble ødelagt skulle erstatte transformatorer som tidligere var ødelagt av sabotasje og bombing beordret fra London.

Lars Borgersrud

Historiker Lars Borgersrud var tilstede på førpremieren av dokumentaren Sabotører i mørke.

Foto: Beate Riiser Larsen / NRK

— I en rapport som den norske legasjonen i Stockholm mottok i august 1944 av en Kure-ansatt bekreftes det at seks av transformatorene praktisk talt var leveringsferdige da sabotasjen skjedde. En av dem, en spesialtransformator til ferrosilisiumverket i Arendal, skulle leveres dagen etter aksjonen. Andre skulle til Nore II som leverte strøm til Hydro på Rjukan og til samkjøringen som leverte strøm til store deler av den tyske krigsproduksjonen. Produksjonen gikk på høygir og skulle utvides. Det er ingen tvil om at sabotasjeaksjonen var et hardt slag mot tyskerne, sier Borgersrud.

”Et alvorlig slag”

— Også Wilhelm Rediess, den øverste sjefen for det tyske politiet og SS i Norge, bekreftet hvor viktig aksjonen var. På et møte med tyske politisjefer i Norge i desember 1944 omtalte han Kure-aksjonen som ”en av de viktigste aksjonene mot den krigsviktige industrien i Norge.” Da hadde allerede det tyske SD rapportert til Berlin at ”gjennom dette angrepet ble den krigsviktige industrien i Norge utsatt for ett av de hittil alvorligste slag”, forteller Borgersrud.

Talte Hjemmefronten og norske myndigheter da mot bedre vitende? Visste de at aksjonen rammet tyske interesser?
— Ja, det er det ingen tvil om. Mindre enn fire uker etter aksjonen viser norske myndigheter i London til en tysk kilde som skrev at eksplosjonen bare rammet den delen av fabrikken som produserte for tyske interesser. Og dagen etter sprengningen innrømmet ASEA-sjefen overfor den norske legasjonen i Stockholm at en rekke av de 25 ødelagte transformatorene skulle brukes til krigsviktige formål.

Ble Hjemmefronten og regjeringen lurt av ASEA?
— Det er lite trolig. Avtalen med ASEA ble aldri benektet på norsk hold. Det var opinionen som ble lurt, sier Borgersrud.

Sabotasjeaksjonen fikk et tragisk utfall for tre av sabotørene. I strid med instruksen valgte de tog i stedet for sykler under retretten. Kort tid etter ble de tatt i kontroll og henrettet på Trandum noen måneder senere.