Verden er blitt dobbelt så gnien

• SE INTERAKTIVT KART: Sjekk gnierindeksen (verden)

Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom er omtrent like høyt som før, til tross for at inntekten per innbygger i verden har vært jevnt stigende de siste 30 årene. FN's tusenårsmål om å redusere fattigdommen i verden, og Verdensbankens mål om det samme, ser ut til å ligge deprimerende langt unna.

Lever for 20 kroner om dagen

–Det store problemet er at det er så mange ekstremt fattige i verden. De lever for mindre enn 20 kroner om dagen, og det er så lite at vi knapt kan forestille oss hvordan det er å leve med så lite ressurser, sier økonomen Jo Thori Lind, nylig tilsatt ved NUPI.

«Gnier-indeksen» , utviklet av Jo Thori Lind og Karl Ove Moene, professor ved samfunnsøkonomisk institutt ved Universitet i Oslo, viser ikke bare gjerrigheten innenfor et land, men gir også en pekepinn på hvordan forskjellene mellom rike og fattige utvikler seg over tid.

• SE GRAFIKK: Sjekk gnierindeksen (verden)

Lar de ekstremt fattige i stikken

• LES OGSÅ: Norge mer gnient enn Sverige

USA topper listen over gjerrige I-land, men i U-land og de såkalte mellominntektslandene, der forskjellene er enda større, må fattigdomsgrensen trekkes på et langt lavere nivå og landene må måles i en annen kategori.

Nicaragua og Brasil er i tillegg til de afrikanske landene Sør-Afrika og Namibia, blant u-landene som topper listen over gnienhet.

–Det er spesielt mellominntektslandene, som kommer dårlig ut av det når vi måler gjerrigheten, Karl Ove Moene, professor i økonomi ved Universitet i Oslo.

Mange land har økonomiske forutsetninger for å avskaffe fattigdommen, men gjør lite for å fordele godene.

–Sentralbanker og store selskaper bør sjekke «gnier-indeksen»

Ola Honningdal Grytten, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, mener at «gnier-indeksen» er et mål ikke minst politikere bør ta i betraktning. Flere store aktører i økonomien har mulighet å foreta seg noe for å redusere fattigdommen.

–Store private selskaper, forvaltere som f. eks Folketrygdfondet og sentralbanker i ulike land, er blant dem som kan gjøre noe med gjerrigheten i verden, sier Ola Honningdal Grytten.