– Redaksjonene må justere kursen

For to uker siden sto det på trykk i Aftenposten en kronikk med tittelen «Mediene begår overgrep». Kronikkforfatterne var pårørende til ett av ofrene i den såkalte Lommemann-saken.

I en fersk undersøkelse som Norstat har utført på vegne av NRK kommer det fram at:

• Tre av fire nordmenn er ikke interessert eller synes det er ubehagelig å lese detaljer fra Lommemann-saken i mediene.
• En av fire sier at mediene ikke bør dekke overgrepssaker der barn er involvert.
• Fire av fem tror mediedekningen i Lommemann-saken får konsekvenser for de involverte barna.

Forfatterne av kronikken reagerte på hvordan mediene har referert fra detaljerte beskrivelser av hva den såkalte «Lommemannen» er tiltalt for. Detaljer som lett identifiserer deres gutt, slik at folk på hjemstedet skjønner hvem det er snakk om.

De anmodet pressen om tørke støv av Vær Varsom-plakaten og referere fra retten på måte som tar hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barna.

Leste med stor interesse

Riksadvokat Tor-Aksel Busch leste kronikken i Aftenposten med stor interesse.

– Vi drøfter og debatterer den type innlegg, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

– Nå har det skjedd mye rundt de fornærmede de siste årene. De har fått styrket sin rettsstilling og sitt rettsvern. Men det er ingen av oss som mener på noen måte at det er fullkomment, og kan si at alt nå er alt i orden. Slike innspill er viktige, sier Busch.

Kursjustering

– Vi er krystallklare på at vi har intet ønske om at påtalemyndigheter, politi og domstoler skal gjøre den type vurderinger som etterlyses i kronikken. Det er redaksjonene som foreta den type kursjustering, sier Busch.

– Jeg kan ikke se at det er praktisk mulig eller ønskelig å innføre ytterligere restriksjoner for pressen. Det gir et helt galt signal, og bringer tanker i retning av både sensur og kontroll om vi skulle gått inn i den rollen, sier Busch.

– Pressen forvalter en viss grad av informasjon basert på tillit. Viser det seg at dette går over alle støvleskaft, kan man tenke seg at det blir et spørsmål om regelendringer, men jeg mener ikke vi er der nå, sier Busch.

– Åpenhet er viktig

Dommerforeningen har de senere år jobbet aktivt med å bevisstgjøre dommerne på viktigheten av åpenhet i domstolene og prosessene, og da særlig i forhold til mediene.

– Vi har i Norge er svært bevisst og ansvarlig presse, etter min mening. Det er lett å utvise åpenhet når man har en ansvarlig presse. Men når man ser hvordan de nærmeste pårørende til en av de fornærmede redegjør for den vanskelige situasjonen som de har havnet i, så gjør det inntrykk, sier leder av Dommerforeningen, Nils Asbjørn Engstad.

– Dersom man får en utvikling hvor rettsreportasjer i større grad overskrider presseetikken kan det få som en uheldig konsekvens et mer lukket domstolsvesen. Det ville være svært uheldig, sier Engstad.

– Det ville også være lite ønskelig å legge begrensninger på formidlingsformen. Tar redaktørene sitt redaktøransvar på alvor, og journalistene som refererer fra rettsmøter gjør det med klar bevissthet om de presseetiske reglene, er det stort sett uproblematisk, sier Engstad.