Hopp til innhold

Slik unngår du ID-tyveri

Stadig flere blir utsatt for ID-tyveri. Men du kan ta noen forholdsregler for å forsøke å unngå å bli rammet.

Knut Storberget på datasikkerhetstest

Tidligere i år tok justisminister Knut Storberget en datasikkerhetstest. Nå har han selv blitt offer for ID-tyveri.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

I dag ble det kjent at også toppolitikere som Frp-leder Siv Jensen og justisminister Knut Storberget har fått sine personlige opplysninger på avveie.

Rekordmange svindles

De tilhører dermed den stadig voksende gruppen av mennesker som får stjålet og misbrukt sin identitet.

Tall fra kredittselskapet Dun & Bradstreet har vist at frem til august i år, hadde 1808 personer vært nødt til å sperre sin identitet for kreditt. Antallet var da like mange som i hele fjor.

I Jensen og Storbergets tilfelle skal ID-tyvene ha brukt Telenors nettsider for å skaffe seg nødvendig informasjon om personnumrene deres. Med et gyldig personnummer vil det være svært lett for ID-tyvene å svindle uvitende personer.

Noe av det viktigste du kan gjøre for å sikre deg mot ID-tyveri, er derfor å unngå å eksponere personnummeret til uvedkommende.

Facebook og skattelistene nyttige verktøy

For å gjennomføre mindre svindler, som for eksempel å tegne falskt mobilabonnement hos mindre seriøse selskaper, kan det være nok for ID-tyven å ha personopplysninger som navn, adresse og fødselsnummer.

Svindelforsøk som vil kunne innbære større summer, kan bli mulige med relevant tilleggsinformasjon og tilgang til personlige dokumenter.

Dette kan tyvene finne for eksempel i postkassen eller avfallsdunken for papiravfall. Spesielt attraktive konvolutter for ID-tyvene er brev fra skattemyndighetene, bank- og finansinstitusjoner, passmyndighetene og ulike offentlige kontorer.

Ifølge nettstedet idtyveri.no er også skattelistene, iam.no, 1881.no og Facebook nyttige verktøy for ID-tyvene når de skal hente inn personopplysninger.

Slik kan du beskytte deg:

  • Vær bevisst på hvem du deler beskyttelsesverdige personopplysninger med. Ikke oppgi personlige informasjon til ukjente på telefon, e-post eller over Internett med mindre det er du selv som har startet kommunikasjonen.
  • Forsøk å redusere mengden beskyttelsesverdig informasjon som leveres i postkasen, lås postkassen, samt makuler personligedokumenter før du kaster dem i avfallsdunken.
  • Ta godt vare på dine identitetsdokumenter. Lås dem gjerne ned når de ikke er i bruk.
  • Passord og PIN-koder er personlige og skal ikke gis til andre.
  • Unngå å ha informasjon som kan gi tilgang til personlig informasjon i lommebok eller vesker.
  • Klikk aldri på lenker i e-poster fra institusjoner du tilsynelatende kjenner for så å legge inn personinformasjon på siden du kommer til. Skriv heller inn nettadressen du kjenner fra før, direkte selv.
  • Bruk brannmurer, virusprogrammer, antispionprogrammer til å beskytte din private datamaskin.
  • Ikke bruk for enkle passord på nettsider. Unngå også helst å bruke samme passord flere steder.
  • Du kan reservere deg mot at noen endrer din postadresse via Internett. Kontakt Posten dersom du ønsker dette. Du kan selv sjekke hvilken adresse du står registrert med i Folkeregisteret. Det kan du gjøre via innloggingstjenesten minside .

(Kilde: Datatilsynet og idtyveri.no)

Slik vet du at du er svindlet:

ID-tyvene misbruker identiteten til uvitende personer. Derfor lønner det seg å være oppmerksom på tegn som kan tyde på at du er utsatt for et ID-angrep. Datatilsynet ber deg være på vakt hvis:

  • Du mottar regniner for produkter du ikke selv har bestilt.
  • Uventede disposisjoner fremgår på din kredittkortregning.
  • Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om dette.
  • Du mottar varsel om at adresseendring er mottatt.
  • Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført.
  • Dersom du mottar gjnpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert aktiviteter som gjør dette nødvendig.

Dette må du gjøre hvis du er svindlet:

Er du først utsatt for ID-tyveri, er det viktig å handle så raskt som mulig:

  • Anmeld forholdet til politiet.
  • Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene, som Dun & Bradstreet, Experian (tidligere CreditInform AS) og Lindorff Decision.
  • Steng umiddelbart kontoer som har blitt utsatt for uautoriserte disposisjoner. Be om skriftlig bekreftelse på at stenging er foretatt.
  • Ta kontakt med alle virksomheter hvor du har aktive for å sjekke omfanget av ID-tyveriet.
  • Sørg for å påpeke urettmessige transaksjoner umiddelbart overfor kreditt- eller kortselskap.
  • Følg nøye med på at postgangen kommer som normalt. Har du mistanke om urettmessig endring av adresse, ta kontakt med Posten med en gang.

(Kilde: Datatilsynet)

AKTUELT NÅ