Jan Karlsen har i over tre år drevet nettstedet der privatpersoner kan melde i fra om sine stjålne gjenstander, det være seg biler, båter eller kanarifugler.
Sammen med såkalte etterlysningsregistre fra politiet, som inneholder informasjon over stjålne gjenstander, var dette en god kilde til informasjon om stjålne produkter for folk som ønsket å sjekke om det de kjøpte var tyvgods.
– Politiet blir bakbundet
– Søker du på et serienummer eller registreringsnummer vil du få treff i tyveriregisteret, noe som gjør omsetning av tyvgods mye vanskeligere, og vi er dermed med på å fjerne lønnsomheten ved det å være tyv, forklarer initiativtaker Jan Karlsen til nrk.no.
Han er oppgitt over regelskjerpingen fra Justisdepartementet.
– Problemet med denne endringen er at politiet, etter min mening, blir bakbundet og får inn færre tips fra publikum, sier Karlsen.
Karlsen selv sier at han aldri har tjent en krone på nettsiden sin, snarere hatt utgifter i millionklassen.
– Jeg har holdt på med dette i seks år og har ennå ikke tatt ut noen lønn. Dette har nok kostet meg et par millioner, men jeg gir meg ikke. Hele hensikten med dette prosjektet var å skape noe samfunnsnyttig, sier Karlsen.
Lettere å finne informasjon på nettet
Også politiet har vært positive til hjelpen de har fått fra nettstedet, og innrømmer at de kan ha fått mange tips fra Karlsen sin side.
– Det kan være lettere for folk å gå inn på en nettside å sjekke om en bil eller båt er stjålet enn å ringe politiet, sier politioverbetjent i Vestfold Politidistrikt, Sigbjørn Fevang, som selv sendte Karlsen oppdaterte lister over stjålne biler hver uke.
– Da vi startet samarbeidet var utgangspunktet at dette kunne ha en positiv nytteverdi, og en positiv effekt på antallet tips til politiet, sier Fevang, og han får støtte fra Politidirektoratet.
Avhengig av tips
– Det er viktig for politiet at nyttig informasjonen ligger tilgjengelig og at folk lett kan få informasjon om hvilke gjenstander som er stjålet, sier seksjonssjef for analyse og forebygging i Politidirektoratet, Erling Børstad.
– Politiet er selvfølgelig avhengig av tips fra publikum og alle tjenester som bidrar til tips er bra for politiet, sier Børstad.
Børstad ønsker ikke å kommentere ettersøkt.no sin situasjon, utenom at han innrømmer at en slik side kan føre til at politiet finner flere båter eller påhengsmotorer, men sier at de må forholde seg til hva Justisdepartementet sier.
– Vi må bare forholde oss til de instruksene vi får fra departementet, og når de gjør endringer i personvernloven må vi forandre våre rutiner i forhold til det, sier Børstad.
– Jeg forholder meg naturligvis til de retningslinjer som politidirektoratet operer med. Dersom disse retningslinjene blir endret, og ikke som nå setter begrensninger for ekstern distribusjon, har ikke jeg noen problemer med å fortsette å sende disse listene til ettersøkt.no, sier Fevang.
Departementet åpner for lovendring
Fagdirektør i Justisdepartementet Sylvia Peters var ansvarlig for den gjennomgangen departementet hadde av instruksen i september i fjor.
– Politiet trengte en ny instruks som var mer tilpasset taushetsbestemmelsene i den nye politiregisterloven, sier Peters til nrk.no, men hun er ikke enig i at det var departementet som hindret informasjonsflyten til blant annet ettersøkt.no og andre registre.
– Dette handler ikke om instruksen. For dette var noe politiet ikke hadde lov til i utgangspunktet og som faller inn under loven om taushetsplikt i forhold til uvedkommende, sier hun. Samtidig åpner hun for at en ny lov kan inneholde unntak.
– Vi kan åpne for å vurdere endringer i forskriftene til den nye loven slik at disse opplysningene kan bli tilgjengelige i fremtiden, men da må dette være hjemlet i loven, sier Peters.
En ny lov vil, ifølge Peters, ikke kunne tre i kraft før i 2010-2011, men man kan i mellomtiden åpne for at publikum selv kan tillate unntak fra taushetsplikten ved at de for eksempel krysser av på anmeldelsen for at ulike registre kan benytte seg av anmeldelsesinformasjonen.
