– Barnevernet er i dyp krise

Barneombudet mener mange kommuner svikter både barn og barnevern.

– Barnevernet er i dyp krise. Det er for mange saker per saksbehandler, og de som skal behandle sakene får ikke fulgt opp sakene ordentlig. I rundt hver fjerde kommune har barnevernskontoret én eller færre fagstillinger, fortalte Hjermann da han la frem Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter torsdag.

Det betyr at mange barn ikke får det den hjelpen de trenger eller har krav på.

Problemer med kommunene

Ett av de store problemene ombudet peker på er at det finnes for mange små kommuner som ikke har mulighet til å tilby de tjenestene de burde innen barnevern.

Les også: Millionoverskudd for private barnevernsinstitusjoner
Les også: - Trenger flere stillinger

– Det bekymrer meg også at fylkesmannens tilsyn med tjenestene ikke fungerer slik det skal. Hele barnevernet har et stort omdømmeproblem, sier Hjermann.

Statlige krav

Hjermann presiserer at det er store geografiske forskjeller på tjenestene i kommunene, og det får Barneombudet til å etterlyse statlige krav til kommunene.

– Vi mener det må være minst to heltids fagstillinger dersom man skal kunne kalle noe for et barnevernskontor. Det kan bety at kommuner må samordne sine tjenester, for kommunestrukturen er et stort problem for barn slik den fungerer idag, sier ombudet.

Når det gjelder barnevernets omdømme mener han dette må forbedres gjennom blant annet oppsøkende virksomhet på for eksempel skoler slik politi og brannvesen gjør.

– Omdømmet står ikke i forhold til det de faktisk gjør. Tusenvis av barn reddes hvert år av barnevernet, og på dette området er vi ikke fornøyd med departementet, sier Hjermann.

Toer hender

Til stede på fremleggelsen var også statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Lotte Grepp Knutsen. Hun er ikke umiddelbart enig i Hjermanns påstand om et system i krise.

– Jeg mener det er en svartmaling av situasjonen jeg ikke er helt enig i. Det vi ser er at ressursene er for trange. Stadig fler får hjelp, men antall ansatte har ikke økt i takt med saksmengden. Dette er imidlertid et kommunalt ansvar og de har ikke fulgt opp ute i kommunene, sier statssekretæren som også peker på at kommunene har fått økte rammeoverføringer for å ta seg av blant annet dette.

Knutsen vil imidlertid ikke gi noen konkrete svar på hvordan problemet skal løses.

– Vi har lang vei å gå både når det gjelder ressurser og omdømme, men vi jobber systematisk med det. Vi skal blant annet diskutere styrking av tjenesetene innenfor den frie rammen med Kommunenes Sentralforbund, sier hun.

- På riktig vei

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt mener barnevernet i Norge er på riktig vei.

- Det står bedre til med barnevernet nå enn for ti år siden. Det er langt flere barn som får hjelp. For ti år siden var det 30.000 barn som fikk hjelp, nå er tallet oppe i 44.000.

Men hun innrømmer likevel at barevernet ikke er godt nok slik situasjonen er i dag.

- En av hovedutfordringene i norsk barnevern er at mange barn får hjelp altfor seint. Det kan være at barnehagen ikke har sett dem, eller at det ikke er meldt, sier hun.

Venstre er bekymret

Venstre deler Barneombudets oppfatning om at det er nødvendig å slå sammen kommuner for å få barnevernet ut av krisen.

- Barns rettssikkerhet er viktigere enn kommunestruktur. Rapporten fra Barneombudet bekrefter det Venstre har sagt i hele valgkampen: Men dagens kommunestruktur er det vanskelig å bygge opp et tilfredsstillende kommunalt velferdstilbud til borgerne, sier Venstres nestleder, Trine Skei Grande.

Grande hevder hun tok opp krisen med barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt før sommeren.

- Jeg påpekte at statsråden ikke hadde tatt inn over seg det store alvoret ved at barn lider under barnevernets omsorg. Svaret jeg fikk var at det går mye bedre nå enn før, sier hun.