Partiene om formuesskatt

Den omstridte formuesskatten fikk en fornyet aktualitet i går, etter at milliardæren Stein Erik Hagen sa at han flagger ut av landet - på grunn av den økte formuesskaten .

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) kalte Hagens utflagging for milliardærutpressing, mens Høyre mener at det er en konsekvens av den rødgrønne politikken.

Motstand mot formuesskatten

Blant partiene er det sterk uenighet om formuesskatten.

Sosialistisk Venstreparti vil beholde formuesskatten for å føre en rettferdig fordelingspolitikk, som regjeringen tilstreber. Arbeiderpartiet vil også beholde formuesskatten, men samtidig gjøre den mer rettferdig - uten at det er spesifisert.

Partiet Rødt er også sterkt villige til å beholde skatten på formue, mens Fremskrittspartiet vil fjerne hele den. De går inn for å fjerne arveavgiften sammen med partiene Høyre og Venstre.

SE OGSÅ: Hagen føler seg forfulgt

Kristelig Folkeparti ønsker å fjerne formuesskatten for arbeidende kapital. Arbeidende kapital er næringsformue eller kapital, som er bundet opp i næringsvirksomhet. Senterpartiet vil også å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, i tillegg til å øke bunnfradraget for denne.

Sammenlign hva de ulike partiene mener om viktige valgsaker

Venstre ønsker å redusere og på sikt fjerne formuesskatten. Høyre går inn for å fjerne formuesskatten ved først å fjerne skatten på arbeidende kapital og heve bunnfradraget for formuesskatten.

Flertalls-regjeringens statusrapport

Regjeringen mener at den har gjort dette fire år etter Soria Moria-erklæringen, ifølge Flertalls-regjeringens statusrapport.

Regjeringen har skjerpet formueskatten blant annet gjennom å fjerne aksjerabatten, øke formuesverdiene for næringseiendom, oppjustere ligningsverdiene for bolig og fritidseiendom og fjerne 80-prosentregelen

LES OGSÅ: Arveavgiften, en urimelig og usosial skatt

Ordrett om konsekvensene

Endringen har mer enn doblet formuesskatten på aksjer for de rikeste, og medført at de 100 mest formuende i gjennomsnitt har fått skjerpet formuesskatten med anslagsvis 5 millioner kroner hver.

Samlet sett anslås netto skatteskjerpelser i formuesskatten til om lag 2 milliarder kroner, inkludert virkningen av å fjerne 80-prosentregelen. Denne særregelen var særlig gunstig for de aller rikeste.”

Formuesskatten er økt for om lag 200. 000 personer med jevnt over store formuer.

LES OGSÅ: Regjerings-løfter

Verdt å nevne i sammenhengen:

Formuesskatten er ifølge regjeringen blitt kuttet for mindre formuer – blant annet ved å øke bunnfradraget fra 151.000 til 470.000 og det dobbelte for ektepar. Dette har redusert for om lag 900.000 personer – hvorav mange pensjonister er blitt fritatt helt for formuesskatt.

Mens 30 prosent av befolkningen betalte formuesskatt i 2005, vil det i 2009 være 20 prosent, ifløge statusrapporten.

Regjeringen beskriver ”"endringen som god fordelingspolitikk".