I januar i år ble Aker, Ullevål og Rikshospitalet slått sammen til det nye helseforetaket Oslo universitetssykehus.
Flere år med dårlig økonomi på de enkelte sykehusene ble dratt med inn i den nye organisasjonen, og etter tre måneder var underskuddet kommet opp i 78 millioner kroner.
- Så lenge vi har et slikt underskudd har vi ikke kontroll på økonomien, erkjenner administrerende direktør Jan Eirik Thoresen ved Oslo universitetssykehus.
Kutter investeringer
Sykehusene har allerede gjennomgått kostnadskutt på flere hundre millioner kroner, men dette har ikke vært nok til å redde økonomien i det nye foretaket.
Samtidig skal Oslo universitetssykehus selv finansiere en svært kostbar omstillingsprosess – bare utgifter til nytt datasystem er beregnet til å koste opp mot 400 millioner kroner.
- Det er ingen tvil om at dette er en vanskelig situasjon. Men vi må klare å skape handlingsrom til sammenslåingen selv, sier Thoresen – som understreker at de tar situasjonen på største alvor.
Den økonomiske situasjonen er nå så akutt at det ikke lenger finnes penger til å bytte ut medisinsk utstyr som blir ødelagt. Også vedlikeholdsprosjekter blir utsatt.
Investeringsbudsjettet er kuttet fra 1094 millioner i 2007 til 294 millioner i 2009 – en reduksjon på over 70 prosent.
Spesielt kritisk er situasjonen på Ullevål, der utstyr som brukes til prøveanalyser ifølge interne dokumenter ”kan bryte sammen når som helst”.
Videre påpekes alvoret ved en slik hendelse med at ”det vil lamme hele sykehuset. Situasjonen omtales som ”kritisk i forhold til forsvarlighet”.
Må støtte operasjonsbord med trestokker
- Situasjonen er alvorlig, og det oppleves som medisinsk uforsvarlig når vi har så begrensede ressurser. Vi kan oppleve at sykdommer forverrer seg, at ventetidene øker og at vi ikke får prøveresultater i tide dersom utstyret bryter sammen, sier hovedtillitsvalgt Aasmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
I de interne rapportene nevnes også operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.
På Radiumhospitalet har to MR-maskiner vært ut av drift i flere måneder, noe som fører til økende ventetid - og de vil ikke være tilbake i drift før i september.
Jan Einar Kristiansen er en av dem som har fått kjenne dette på kroppen. Fra han fikk påvist prostatakreft i februar til han fikk MR-undersøkelse ved Radiumhospitalet gikk fire måneder.
- Det er psykisk slitsomt å måtte vente så lenge. Uvissheten er stor, og det sliter både på meg, familie og kolleger, sier han.
Kristiansens lege sier at det er svært uheldig at pasienter med kreftdiagnose ender opp i økende helsekøer.
- Kreft er en sykdom som kan spre seg fort. Da sier det seg selv at ventetiden er avgjørende, sier urologispesialist Morten Andersen.
