Leder i Overlegeforeningen, Arne Refsum, har opplevd flere ganger i sin tid som lege at politikere og byråkrater høyt oppe i systemet presser seg til bedre helsetilbud for seg eller sine.

- Holdningen til de som sitter i disse maktposisjonene må bli mye tydeligere på at sånn skal man ikke gjøre, sier Refsum.

- Det typiske er at de vil ha kortere ventetid, eller de vil ha endret behandlingsopplegg. Kanskje få en gammel pårørende til å få et lengre sykehusopphold, eller de krever operasjon og behandling av en overlege og ikke en assistentlege, sier Refsum.

Ansvarlige for tilbudet

I forrige uke gikk debatten om hvorvidt helseministeren misbrukte stillingen sin til kollega og venn Inge Ryans fordel.

• Les: Fylkeslegen gransker Ullevål
• Les: – Burde ikke tatt de telefonene
• Les: Vil ikke bli behandlet på Ullevål

- På flere av de sykehusene jeg har jobbet, har jeg opplevd slike saker. Det er litt plagsomt, man blir veldig irritert. Disse er jo ansvarlig for det tilbudet vi kan gi, men når det gjelder deres egne eller dem selv så vil de ha enda bedre, sier Refsum.

Refsum tror flere med ham har følt seg presset.

- Man tenker egentlig at man skulle la være å bry seg om det, men så skal jo sykehuset eller avdelingen fortsette å fungere, og er avhengig av velvilje fra disse personene. Derfor føyer man seg allikevel, om enn med litt sammenbitte tenner, sier Refsum.

Press fra toppen

- Det er et press på de høyere opp i systemet, som igjen legger press nedover på deg, og sier : "Ja, jeg vet dette er dumt, men kan vi ikke bare ordne det." Så sitter du med litt vond smak i munnen, men du gjør det for du orker ikke ta den konfrontasjonen, sier Refsum.

Pasientombud i Oslo, Petter Holm, synes det er ille dersom det skjer.
Og mener det vil gå ut over tilliten til helsevesenet.

- I den grad det skjer, skjer det litt skjult. Jeg tror at en slik usaklig forskjellsbehandling på bakgrunn av sosial status vil være skadelig for det helsevesenet som vi i fellesskap har bygget opp, sier Holm.

- Noen ganger er det nok bare som ministeren selv sier, en omsorg for bekjente eller pårørende, men det grenser til maktmisbruk. Noen ganger er det maktmisbruk, sier Refsum.

(NRK)