Da Hagen spente beinkrok på Willoch

I dag møtte Frps gudfar Carl I. Hagen for siste gang i Stortinget etter å ha vært fast representant siden 1981 – altså i hele sju perioder. I tillegg var han vararepresentant på tinget mellom 1973 og 1981.

Hagen gjorde det klart for litt over et år siden at han ikke tar gjenvalg til Stortinget, og dermed trekker han seg fra politikken.

Gjennom et langt politisk liv har ikke Hagen vært redd for å bruke sin makt for det den er verdt - og han har krevd å bli tatt på alvor av de andre partiene.

Felte Willoch i 1986

Et av de sterkeste maktpolitiske grepene Hagen har gjort, var da han var med på å felle Kåre Willochs borgerlige mindretallsregjering i mai 1986. Konsekvensen var paradoksalt nok at at Gro Harlem Brundtland og Arbeidepartiet tok over.

(Artikkelen fortsetter)

Frp hadde bare to representanter inne på Stortinget etter det dårlige stortingsvalget i 1985.

Men partiet var i vippeposisjon – og de to representantene var tungen på vektskålen for at Høyre, Sp og KrF kunne danne regjering. Under NRKs partilederdebatt valgnatten 1985 ser Hagen ut til å kose seg – vel vitende om den viktige posisjonen til Frp.

På direkte spørsmål om han kommer til å styrte Willochs regjering, svarer Hagen «nei». Samtidig gjør han det klart at han ikke automatisk kommer til å danse etter regjeringspartienes pipe.

(Artikkelen fortsetter)

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Dårlig forhold til Høyre

Men få måneder etterpå ble regjeringen felt av Arbeiderpartiet, SV og Frp på et kabinettspørsmål om å øke bensinavgiften – og Willoch måtte si farvel til statsministerposten.

NRKs politiske kommentator Magnus Takvam har denne teorien på hvorfor Hagen valgte å være med på å felle den borgerlige regjeringen:

- En del av forklaringen var det vedvarende dårlige forholdet mellom Høyre og Frp på 1980-tallet. Hagen følte ikke at partiet ble tatt på alvor av de andre borgerlige partiene. Og for Frp var forsøket på å øke bensinavgiftene en viktig nok sak til at de kunne felle regjeringen, sier Takvam.

(Artikkelen fortsetter)

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

- Gjensidig mistillit

- Har denne hendelsen preget forholdet mellom Frp og andre borgerlige partier siden?

- Det har aldri blitt etablert et tillitsforhold mellom de fire partiene på ikke-sosialistisk side. Og den mangelen på tillit er gjensidig. Men nå har Frp blitt så store at Høyre må bite i seg denne mistilliten, sier han.

Partiets suverent beste resultat i et stortingsvalg kom i 2005, da partiet oppnådde 22,1 prosent. Men partiet har ikke fått stor realpolitisk innflytelse siden det rødgrønne flertallet i stor grad har gjort som det har villet.

Men fra høsten av kan partiet for første gang havne i regjering. Høyre har døren på gløtt for et samarbeid mellom partiene. Det tror ikke Takvam kommer til å skje:

- Personlig tror jeg det skal veldig mye til for at Frp havner i regjering. Partiet får selvsagt ikke flertall alene, og det er lite sannsynlig med et Høyre/Frp-flertall i Stortinget. Det må i så fall skje dersom Arbeiderpartiet gir opp å danne en mindretallsregjering, men det forutsetter at de gjør et elendig valg.

(Artikkelen fortsetter)

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

- Ga fødselshjelp til Bondevik

Takvam mener at det også er to andre øyeblikk som blir stående som de klareste eksemplene på politisk maktbruk fra Hagen.

- Det ene er da han bidro til å gi fødselshjelp til Bondeviks andre regjering i 2001. Det andre er da han forut for valget 2005 sa at han ikke ville støtte en regjering med Bondevik som statsminister. Hagen ødela dermed hele valgkampen for Bondevik, sier Takvam.

- Men framfor alt har Hagen bidratt til å etablere Frp som det ledende partiet på borgerlig side. Det skal han ha æren eller skylden for, alt etter hvem du spør, sier Takvam og ler.