– Dette vil ikke fungere i praksis

– I Norge skal alle ha rett til samme behandling. Det vil være umulig å si ja til én og nei til andre.

Les: Ni nordmenn venter på hjelp til å dø

– Uverdig alternativ

Per i dag står ni nordmenn på listen til selvmordsklinikken Dignitas i Sveits.

Les mer: Ni nordmenn venter på hjelp til å dø

Advokat Frode Sulland og leder av foreningen «Retten til en verdig død» i Norge, Levi Fragell, synes det er uverdig at nordmenn er nødt til å reise ut av landet for å få hjelpen de søker.

Både Sulland og Fragell støtter en endring i den norske straffeloven som omhandler aktiv dødshjelp.

Men overlege ved Nevrologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus, Morten Horn, mener tilhengerne og forkjemperne til aktiv dødshjelp i Norge ikke har tenkt nøye gjennom hvordan aktiv dødshjelp skulle gjennomføres i praksis.

– «Oregon-modellen» vil ikke fungere

Fragell, peker til USA og delstaten Oregon. Modellen til aktiv dødshjelp som er brukt her, innebærer at pasienter med under seks måneders forventet levetid får en dødelig dose medisin som de selv tar når de ønsker å dø.

Morten Horn tror ikke modellen kan fungere i Norge, og mener den tilbyr en «innskrenket tilgang» til retten til selvmord.

– Det vil være umulig for det norske helsevesenet å måtte si til en pasient at de «dessverre har for lenge igjen å leve», sier Horn.

– Denne modellen har vært meget tilfredsstillende i Oregon. Jeg er helt uenig med Horn i at dette ikke ville kunne innføres i ethvert land. Det må jo være bedre å hjelpe noen, enn ingen, sier Fragell.

Dokumenterte sine siste dager

Den canadiske, Oscar-vinnende regissøren John Zaritsky fulgte den amerikanske 59-åringen Craig Ewert i hans fire siste dager av livet.

Les på Point Grey Pictures egne sider: The suicide tourist

I filmen ser vi Ewert forberede reisen fra hjemmet sitt i England for siste gang, reisen til Zürich, hvor klinikken holder til, og hans velkomst hos Dignitas.

Selvdrapet skal finne sted i en leid leilighet hvor en av Dignitas' ansatte ordner med en dødelig dose av PBS (sodium pentobarbital).

Sammen med kona Mary får vi se Ewert svelge giften, og tilslutt sovne inn. Dignitas arrangerer i ettertid alt av papirarbeid, de ser til at den døde kroppen blir kremert, og at asken tilslutt blir sendt hjem til hans familie.

Craigs avtale med døden var 26. september 2006.

947 har tatt sine liv her

Siden oppstarten i 1998 har 947 mennesker fått hjelp til å begå selvmord bak disse dørene, men til tross for at flere nordmenn har vært registrert hos Dignitas, har ingen så langt gått til det siste skritt å reise nedover.

Leder av foreningen «Retten til en verdig død» i Norge, Levi Fragell, tror mange kvier seg for å ta steget fullt ut, mye på grunn av de praktiske omveiene.

– Først av alt må det foreligge en fersk epikrise fra legen. Det må være snakk om en uhelbredelig sykdom. Diagnosen må oversettes til engelsk, all korrespondanse med Zürich krever gode språkkunnskaper, det forutsetter forskuddsbetaling både for prosedyren, billetter til Sveits og betaling for hjemtransport.

Fragell og foreningen «Retten til en verdig død» arbeider for å innføre aktiv dødshjelp i Norge, men så langt har de bare støtte fra ett politisk parti.

Les mer: Frp går inn for aktiv dødshjelp

– Dobbeltmoral

Horn mener både Fragell og Frode Sulland viser en dobbeltmoral i sine argumenter for dødshjelp i Norge. De trekker begge fram Tone Evju , som selv tok sitt eget liv etter å ha ytret ønsker om å få hjelp til å dø.

– De trekker begge fram en person, som ganske sikkert ikke ville falt innenfor disse kriteriene, sier Horn.

Horn er redd for at Fragell og Sulland bruker hennes lidelseshistorie for å appellere for sin sak, og mener det ikke vil være mulig å få regelverket så begrenset som de hevder.

– Vi forsvarer reglene i Oregon, som er en 6-måneders fase. Evju mente selv at hun var inne i denne fasen av livet, sier Fragell.

– Usannsynlig

– Det er usannsynlig at vi i Norge vil kunne få til en slik innskrenket tilgang til denne retten, sier Horn.

Han mener de i steden bør argumentere for en fullt utbygd rett, som i Nederland.

– Men på samme tid, stemmer man for et slikt forslag vil bety at 6-700 personer i Norge kan benytte seg av dette hvert år.

I Nederland er det hvert år 2500 personer som ønsker å få aktiv dødshjelp ved nederlandske sykehus. Hvis man sammenligner dette med Norge, i forhold til innbyggertall, vil det ende på 6-700 personer hvert år, mener Horn.

– Det ferdige utbygde og implementerte systemet har dette omfanget. Vi kan dermed ikke berolige ved at dette kun vil gjelde «en håndfull syke».

– Vi som har mest erfaring med å behandle alvorlig syke mennesker, vet at man ikke vil kunne si ja til noen og nei til andre, sier Horn.

Flertall for aktiv dødshjelp

I en undersøkelse, gjennomført av Synovate i 2008, uttrykte hele 70 prosent av befolkningen at de var for aktiv dødshjelp i Norge.

Horn tror at fortolkningene av denne undersøkelsen, og andre undersøkelser, ikke er representative for deres egentlige mening, fordi de ikke er klar over hva pasientrettighetsloven sier.

– Mange vet ikke å skille det å yte aktiv dødshjelp, og det å tilby passiv dødshjelp til pasienter som aktivt blir holdt i live. Mange støtter aktiv dødshjelp av ren uvitenhet, sier Horn.

Les også: - Leger skal ikke ta liv