Siden klinikken åpnet sine dører for sveitsiske og utenlandske statsborgere i 1998, har ingen nordmann tatt sine skritt innenfor disse dørene.
Det skyldes både praktiske, politiske, juridiske og moralske årsaker, mener Sulland.
Mange har likevel Dignitas som sin siste utvei.
Sulland mener de bør få slippe å dra utenfor landets grenser.
Forsikring om hjelp
Personene som setter seg opp på Dignitas' medlemslister betaler et engangsgebyr på 125 euro, eller i overkant av 1100 kroner, og et årlig medlemsbidrag på minst 50 euro, nær 500 kroner.
Dermed har de forsikring om at organisasjonen vil bistå med forberedelser og dødshjelp når det blir aktuelt.
Ved utgangen av 2003 hadde klinikken snaut 4000 medlemmer, fire av disse var nordmenn.
Les:
Ni nordmenn på listen
I dag er det, ifølge grunnleggeren, ni nordmenn registrert på Dignitas' medlemslister.
– Ni personer med bostedsadresse i Norge er medlemmer, hver og en av disse er norske statsborgere, sier Ludwig Minelli til NRK.
Minelli kan imidlertid ikke gi noen oversikt over de som befinner seg i den siste fasen ved Dignitas, som har fått «grønt lys» til å gjennomføre selvdrapet.
Få restriksjoner
Dignitas ble startet av Minelli, en sveitsisk advokat, i 1998.
Loven, som ble nedskrevet i 1942, gir utlendinger adgang til landet for å begå selvmord, med få restriksjoner på hvordan, når og hvorfor.
Grunnlaget for organisasjonens praksis er tolkningen av paragraf 115 i den sveitsiske straffeloven, som godtar assistering ved et selvmord.
Den sveitsiske straffeloven påpeker at aktiv dødshjelp er tillatt, så lenge det gjøres av barnhjertighetsgrunner, og forutsatt at den hjelpende parten ikke har egeninteresse i dødsfallet.
Kan straffeforfølges
Klinikken til Dignitas ligger i Zürich i Sveits. Den sveitsiske loven skiller seg fra den i Belgia, Nederland og delstatene Oregon, Washington og Montana i USA, ved at også personer bosatt utenfor staten kan komme og få hjelp til å dø.
Selvmordet må imidlertid finne sted i Sveits.
Ifølge advokat Frode Sulland kan norske statsborgere, etter norsk lov, straffeforfølges i Sveits, om det kan bevises at man har vært et nødvendig ledd i selvmordet.
Det kan dermed være straffbart for personer i Norge å medvirke til selvmordet, selv om det finner sted utenfor Norges grenser.
Skeptisk til praksisen
Levi Fragell er styreleder i den norske foreningen «Retten til en verdig død».
- Du er jo for aktiv dødshjelp, men likevel skeptisk til praksisen i Sveits - hvorfor?
– Det går mer på at jeg ikke anbefaler folk å benytte seg av dette tilbudet, både i forhold til det rent formelle, betalingsmåtene og at det kan være krevende å gjennomføre. Om man ikke får hjelp kan dette bli en langvarig og vanskelig prosess.
Fragell har likevel gitt ut kontaktinformasjon til nordmenn som har tatt kontakt.
– Det er flere i året som kontakter meg og har spørsmål omkring klinikken. Det hagler ikke inn, men det er nok gjennomsnittlig én person i måneden.
– Hvem er dette?
– Det er mennesker som har det vanskelig. De er enten veldig syke, noen sitter allerede i rullestol, mens andre ønsker en langsiktig forsikring. Mennesker som har en tøff diagnose, som ønsker et tilbud til den dagen det blir for vanskelig å leve, sier Fragell.
(Artikkelen fortsetter under tabellen)
Kvier seg for å fullføre
Veterinærmedisinen PBS, (sodium pentobarbital) blir brukt ved assistert selvmord. Leger i Sveits har relativt få restriksjoner på å skrive ut middelet til dette formålet.
Foto: Alessandro Della Bella / APMen det er mange omveier, som gjør det praktisk vanskelig å melde seg på Dignitas' lister, og Fragell tror mange kvier seg for å ta steget fullt ut.
– Først av alt må det foreligge en fersk epikrise fra legen. Det må være snakk om en uhelbredelig sykdom. Diagnosen må oversettes til engelsk, all korrespondanse med Zürich krever gode språkkunnskaper, det forutsetter forskuddsbetaling både for prosedyren, billetter til Sveits og betaling for hjemtransport.
Fragell og foreningen «Retten til en verdig død» arbeider for å innføre aktiv dødshjelp i Norge. Men han påpeker at det i en slik sammenheng skal være snakk om en terminal sykdom, og at det skal være mulig for vedkommende selv å ta medikamentet når tiden er kommet.
– Oppløftende med politisk støtte
Det skapte heftige diskusjoner da Fremskrittspartiet, som første norske parti, gikk inn for aktiv dødshjelp ved sitt landsmøte 23. mai.
Fragell sier forrige måneds forslag fra Frp var oppløftende for foreningen.
Les mer:
– Det kan med dette virke som om det begynner å røre på seg i de politiske kretser, sier Fragell.
Legeforeningen lot seg imidlertid ikke imponere over partiets argumentasjon, og president i legeforeningen, Torunn Janbu, påpekte at pasientene alltid skal være sikre på at en lege er tilstede for å hjelpe, og ikke for å ta liv.
– I denne debatten er det viktig å tenke på at retten til å dø ikke blir oppfattet som plikten til å dø. For vi vet at mange som ønsker aktiv dødshjelp gjør det for ikke å være til byrde for familien, sier Janbu.
Les hele saken:
– Politikerne i utakt med befolkningen
Politikerne har vært i utakt med befolkningen på dette temaet, dermed er det bare et tidsspørsmål før en må få til en debatt på dette, mener advokat Frode Sulland.
Han har i flere år talt for aktiv dødshjelp.
Les mer i Aftenposten:
Sulland forsvarte lege Christian Sandsdalen etter at han hadde satt en dødelig sprøyte på en alvorlig syk kvinne i juni 1996. Sprøyten var satt etter kvinnens eget ønske.
Det var selv som meldte seg til Riksadvokaten etter hendelsen. Grunnen var at han ønsket å få temaet belyst i en rettssak, og få til en lovendring hvor aktiv dødshjelp kunne bli legalisert.
I Høyesterett ble Sandsdalen dømt, men sonet ingen straff. Sandsdalen fikk imidlertid to års prøvetid.
Ønsker straffrihet
Sulland synes likevel det er mange problemer forbundet med praksisen i Zürich.
Han har, på tross av sin støtte, ikke tatt til orde for spesifikke, systematiserte metoder, eller institusjonalisering av dødshjelp i Norge på linje med Sveits.
Han vil imidlertid åpne for straffrihet, i henhold til medlidenhetsdrap og selvmord.
– Jeg har ingen sans for å kriminalisere disse menneskene, sier Sulland.
Han tror det vil være lettere for norske leger å hjelpe til, også å stå bak sin støtte til aktiv dødshjelp, dersom de slipper å ha strafferisikoen hengende over seg.
Janbu i legeforeningen påpeker på ny at foreningen vil arbeide mot et slikt forslag.
– Legeforeningen er helt klart i mot aktiv dødshjelp, det er i nedfelt i våre etiske regler, og i samsvar med de etiske reglene i mange land.
Janbu understreker at foreningen ikke vil akseptere å bli pålagt et slikt ansvar.
– Leger skal ikke pålegges ansvar
– Kjernen i mine argumenter er av etisk og filosofisk karakter. Jeg synes det er en inhuman løsning at folk som har store smerter og ønsker å forlate dette livet, ikke skal få lov til å gjøre det fordi de har ventet for lenge og dermed ikke kan gjøre det selv.
Han håper det kan forhandles fram en forsvarlig og medisinsk metode der det vil være helsepersonell tilgjengelig som er positive til å bistå.
– Jeg skjønner argumentene til legeforeningen. Leger skal på ingen måte pålegges å ta liv, det er ikke en del av deres oppgave. Man vet likevel at det finnes mange leger som er positive til dette.
Sulland mener dermed det bør være frivillig for disse å hjelpe til.
Janbu er ikke villig til å diskutere mulighetene rundt et eventuelt politisk vedtak.
– Det er en meget spesiell situasjon det her legges opp til. Skal en person da måtte undre seg over om de møter en lege som er positiv til å assistere eller ikke?
– Dersom det viser seg at dette blir en politisk realitet, kommer vi til å jobbe mot et slikt forslag, sier Janbu.
Selvbestemmelsesrett
Ifølge Sulland går dette både på menneskets selvbestemmelsesrett og barmhjertighet.
Han mener det er helt feil at mennesker må være nødt til å gå til det skritt at selvdrapet skjer på umenneskelige måter, og peker til , som tok sitt eget liv like etter jul i år.
– Vi har ventet på at temaet kommer opp på den politiske dagsordenen, og det kan nå virke som om ting har begynt å røre på seg, sier han.
Nær 6000 medlemmer
Den sveitsiske klinikken hadde i mai i fjor nær 6000 medlemmer verden over.
Tyskland har flest medlemmer, med 2971 (per 17. mai -08). På listen står 834 sveitsere, og 695 medlemmer bosatt i Storbritannia.
I de første månedene av 2009 har antall medlemmer i Storbritannia steget til nær 800.
Les mer:
– Vi kan ikke på forhånd vite for sikkert om de som melder seg inn i Dignitas gjør det fordi de støtter klinikkens arbeid, eller fordi de ønsker å gjennomføre et assistert selvmord, sier Minelli.
I 2008 tok 132 personer fra ulike land livene sine ved Dignitas-klinikken, siden oppstarten i 1998 har 947 personer fått hjelp til å ta sitt liv i Zürich.
– Verdighet er viktig
– Hvorfor tror du ingen nordmann så langt har dratt til Sveits for dette formålet?
– Straffeforfølgelsen av de som eventuelt må hjelpe til kan ha bidratt, sier Frode Sulland.
Han tror imidlertid de praktiske, menneskelige og moralske verdiene veier tyngst.
– Jeg forstår at personer kvier seg fra å dra dit på grunn av de menneskelige forholdene ved denne klinikken. Man kommer ned dit, kanskje helt alene. Man må ta inn på et hotell. Det er klart dette er en uverdig slutt på livet. Verdighet er viktig for mange.
