Hopp til innhold

Pappa får ikke bo med barna

Norske myndigheter nekter Sulejman (5) og Selma (3) å bo sammen med faren sin.

Sulejman og Selma

Sulejman har tegnet hele familien på tur.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Familien Molliqaj blir splittet som følge av norsk utvisningspraksis. Etter at faren Selim fra Kosovo ble utvist fra Norge, har familien kjempet en hard kamp for å få pappa hjem igjen.

Forstår ikke hvorfor

Han er ikke alene. Hvert år opplever utenlandske menn å bli utvist fra Norge som følge av større eller mindre lovbrudd. Dette fører til at familier blir splittet, og mange barn vokser opp uten fedre.

- Vi har vært gift i åtte år og har tre små barn sammen. Jeg skjønner ikke hvorfor mannen min, Selim, ikke kan bo her med oss. Han er ingen kriminell. UDI sier han er kriminell fordi han vil være en pappa, sier Bente Molliqai.

Selim ble utvist i 2003 etter brudd på utlendingsloven, fordi myndighetene sier han ikke fornyet arbeidstillatelsen sin. Siden har han gjentatte ganger brutt utvisningsvedtaket ved stadig å vende tilbake til Norge for å treffe familien.

NETT-TV: Vil ha pappa hjem igjen

Video nsps_upload_2009_2_27_13_20_19_727.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Bente mener myndighetene ikke tar hensyn til at de er gift og har tre mindreårige barn sammen.

- Barna forstår ikke hvorfor faren ikke kan være her, de tror han jobber og jobber, sier hun.

statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

25 barn i fjor

Statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier til nrk.no at de ikke har tall på hvor mange dette gjelder. Først i 2008 begynte myndighetene å registrere mindreårige barn med utviste foreldre.

- I fjor hadde vi 16 utvisningssaker som involverte 25 barn, sier Rieber-Mohn.

Hun understreker at hensynet til barns beste, som beskrevet i FNs barnekonvensjon, alltid skal tas med når utvisningsvedtak fattes.

- Det skal grove forbrytelser til for å utvise en småbarnsfar, sier hun.

LES: Rettshjelpsgruppa Juss Buss mener antall barn av utviste foreldre er langt høyere.

Grove forbrytelser

Selv i saker der den utviste har begått alvorlige lovbrudd, som voldtekt, overgrep mot barn, vold mot ektefeller, eller andre grove voldsforbrytelser, vil den utviste kunne få fem års innreiseforbud, hvis han eller hun har barn i Norge.

- Vi mener at dersom en person som har barn i Norge, og har begått brudd på utlendingsloven på grunn av ulovlig opphold i landet eller ulovlig arbeid, skal vedkommende som regel ikke bli utvist. Derfor er sakskomplekset sendt til høring, sier statssekretæren.

- Hva med familien Molliqaj hvor alle involverte ønsker at far skal være her?

- Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, for jeg kjenner ikke grunnlaget for de vurderinger som er gjort. Men på generelt grunnlag vil det alltid foretas en vurdering som er knyttet til barnets beste og barnets behov for å være sammen med forelderen, sier Rieber-Mohn.

Flytte til hjemlandet

Likevel er Selim utvist med innreiseforbud fram til 2010, og med fare for forlengelse, selv om han ikke har begått lovbrudd av den art Rieber-Mohn beskriver.

NRK har også vært i kontakt med andre familier som forteller at de har oppleved det samme.

Heller ikke hensynet til barns beste har blitt spesifisert i utvisningsvedtaket til Selim.

Der heter det at: "...det straffbare forholdet og omstendighetene rundt utvisningsvedtaket er av en slik karakter at det må reageres med utvisning. Hensynet til barna vil derfor her bare ilegges særlig vekt i vurderingen av innreiseforbudets lengde".

Videre mener Utlendingsdirektoratet at "familien har mulighet til å opprettholde familielivet i utlendingens hjemland. Barna er fremdeles unge og kan raskt tilpasse seg en annen kultur og levemåte".

Men arbeidsledighet, kulturforskjeller og språkvansker gjør tilværelsen i Kosovo vanskelig for både Bente og parets tre barn.

John Peder Egenæs,

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

- Ikke barnas beste

Amnesty Norge reagerer sterkt på at myndighetene ber familien reise til farens hjemland.

- Det er ikke å ta hensyn til barnets beste. Jeg er overbevist om at for norske barn er det vesentlig bedre å vokse opp i Norge enn å vokse opp i Kosovo. Særlig når de selv ønsker det. Man har mange flere rettigheter og muligheter i Norge. Da kan man ikke si at de bare kan flytte til Kosovo, Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Han mener at Norge bryter barnekonvensjonen ved å utvise Selim.

Les mer om FNs barnekonvensjon .

- I tilfeller som dette har myndighetene et dilemma mellom å håndheve utlendingsloven og ta hensyn til de barna som kommer i en klemme. Norge bryter nok barnekonvensjonen i dette tilfellet, ved å la være å ta hensyn til barnas beste for å oppfylle andre juridiske prinsipper som de er mer opptatt av, sier Egenæs.

- Bør komme hjem

Amnesty-lederen mener at norske myndigheter nå må sørge for å bringe familien sammen igjen.

- Her mener jeg det vil være til barnas beste at faren får lov til å flytte tilbake til Norge for å være sammen med barna sine. Lovbruddene er ikke så grove at barnas rettigheter kan fravikes til fordel for utlendingsloven, sier Egenæs.

Egenæs legger til at de ser stadige tendenser til at prinsippene i utlendingsloven går foran sentrale prinsipper i FNs barnekonvensjon .

- Det er åpenbart galt, sier Egenæs.

Gjentatte brudd på loven

Reglene for utvisning sier også at gjentatte brudd på utlendingsloven kan føre til utvisning. Dette gjelder ikke dersom den utviste har mindreårige barn i Norge.

- På generelt grunnlag kan jeg si at Norge ikke bryter barnekonvensjonen. Det vil alltid være en vurderingssak hva som er til barns beste, sier hun.

NRK har tilgang til utvisningsvedtaket til Selim Molliqaj, som viser at han ikke har begått forbrytelser som kvalifiserer til alvorlige forbrytelser som skal overgå hensynet til barnets beste.

AKTUELT NÅ