Hopp til innhold

Duske-bom oppe og nede

Det lokale kofte-tilsynet avslørte to feil: Duskene på skallebåndene og stjernelua til kronprinsen.

Kronprinsens skallebånd

Måten skallebåndene var surret på, er eneste minus, mener to kjennere.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Kronprinsparet ved det samiske museet

Duske-trøbbel.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Allerede under besøket på Sametinget bemerket Lillian Kemi og Elle Máret Guttorm at det var noe med skallebåndene.

– Endestykket skal være på yttersiden, og ikke på framsiden, men det er ikke så nøye, sa de to kvinnene til NRK Sámi Radio.

Feil vei

Og kronprinsen hadde tatt stjernelua si på feil vei.

Ifølge eksperter skal dusken på lua henge ned på høyre side hvis mannen er gift. Hos kronprinsen hang de på venstre side. Dette ble han konfrontert med under møte med pressen.

Kronprinsen lo og så lurt på sin kone.

– Det er best å snu den, tenker jeg.

Mette-Marit var svært glad for å ha fått kyndig hjelp til påkledningen.

– Vi fikk beskjed om at dersom koftebåndene gled til siden, så måtte vi bare ta dem fram, sa hun.

I formiddag besøkte kronprinsparet Sametinget.

Sametingspresident Egil Olli ga njalfahtta til kronprinsessen og luhkka kronprinsen.

Olli fikk til og med kle på Mette-Marit det nye plagget.

Hvis man på norsk skal forklare hva en njalfahtta er, kan man si at det er en samisk poncho med hette.

Komplett

Kronprinsessen får luhkka av sametingspresidenten
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Denne gaven gjør at begge nå har tradisjonell komplett samisk garderobe. I går gikk de i pesk fra Kautokeino. I dag hadde de på seg Karasjok-kofter.

Kronprinsparet får skryt av to samiske kvinner som vet nøyaktig hvordan man skal pynte seg med kofte.

– Det var helt tydelig at de hadde fått kyndig hjelp til å kle på seg. Mette-Marit var veldig fin i kofta; til å være en ikke-samisk kvinne, var hun flott, sier Lillian Kemi og Elle Máret Guttorm til NRK Sámi Radio.

Eneste lille minuset er altså måten skallebåndene var surret rundt anklene på.

– Lua til Mette-Marit satt fint på, sier kvinnene.

Kronprinsen får luhkka av presidenten
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Kemi og Guttorm mener kronprinsparet virkelig verdsetter samiske klær.

– Dette gjør oss glade. For oss er det flott at Kongehuset setter så stor pris på alt det samiske, sier de to.

– Første gang i historien

Kjell Arne Totland

Hoffreporter Kjell Arne Totland, Se & Hør

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Hoffreporter Kjell Arne Totland fra Se & Hør følger de kongelige både i inn- og utland. Han håpet at begge skulle ta på seg kofte.

– Det er første gang i historien at en tronfølger i Norge tar på seg en samisk kofte. Dette er kronprinsparets tydelige bevis på at de også er samefolkets kronprinspar, sier Totland.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK